5. juni viste NRK en dokumentar om dyrevelferd i noen norske grisefjøs som sjokkerte de fleste av oss. Viser det seg at dokumentaren gir et korrekt bilde av dyrevelferden er det et omdømmetap for de involverte og uheldig for norsk landbruk mer generelt.
Jeg har jobbet innen landbrukssektoren siden 1981. Både som gårdbruker, landbrukskonsulent innen meieri og bank. Siste par tiår som landbrukssjef i ytre landbruksforvaltning. Med hånda på hjerte så kjenner jeg ikke igjen slike forhold som ble vist på NRK.
Ansvaret
Noen velger å «skyte» på Mattilsynet og at de ikke gjør jobben godt nok.
Her er det vel ingen tvil om at ansvaret først og fremst ligger hos den enkelte husdyrholder. Et spørsmål som er berettiget å stille er om alle utøverne av ervervsmessig husdyrhold har tilstrekkelig grunnkompetanse. I Stortingsmelding 11 fra 2016-2017 finner vi følgende formulering;
«Regjeringen vil: ikke innføre et pålagt myndighetsbestemt krav til kompetanse for næringsutøvere i landbruket.» (s. 120) På samme side står det å lese:
«Et kompetansekrav vil følgelig innskrenke den privat eiendomsretten, gjennom å legge ytterligere begrensninger på den enkelte næringsutøvers frihet til å utnytte ressursene på egen gård.»
Stortinget
I innstillingen fra næringskomiteen (Innst. 251 S 2016-2017) som Stortinget sluttet seg til, finner en følgende formulering:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil peke på at det er stort sammenfall mellom utdanningsnivå og inntekt til bonden. Det er også sammenheng mellom god kompetanse og god dyrevelferd. Flertallet registrerer at 52 pst. av norske bønder ikke har landbruksutdanning, i følge Bygdeforsk sin trendundersøkelse som gjennomføres annet hvert år. Flertallet mener det må være et mål at en større del av bøndene har landbruksutdanning…»
(s. 54).
Kompetansekrav
Etter å ha fulgt debatten om krav til fagutdanning i landbruket i over fire tiår og uten at noe har skjedd, er jeg ikke i tvil om at tiden er moden for ikke å si overmoden, til at myndighetene nå innfører et slikt krav.
Ikke bare pga. hensynet til forbrukerne, men også for omdømme til norsk landbruk. Kompetansekravet behøver ikke knyttes opp mot eiendomsretten slik Høyre og Fremskrittspartiet frykter. Kompetansekravet kan med fordel knyttes opp mot retten til å produsere mat. Dvs. driftsselskapene og ikke eiendomsselskapene i primærlandbruket. Kompetansenivå bør være tilsvarende Vg3-nivå eller såkalt voksenagronom.
I 2020 var det i følge SSB 27.870 jordbruksbedrifter med husdyr her i landet.
Tilskudd
Årlig mottar driftsselskapene (gårdbrukerne) vesentlige beløp i statlige produksjonstilskudd. Kompetansekravet bør knyttes opp mot dette tilskuddsregime som følger de årlige jordbruksforhandlingene mellom staten og landbrukets faglag.
Matproduksjon går aldri ut på dato og bør være tema for samtlige partier i den pågående stortingsvalgkampen. Et slitt ordtak sier at alt er i endring bortsett fra at de fleste av oss daglig vil ha minst to til tre måltider. Det er rimelig å anta at de aller fleste av oss ønsker mat som er produsert etter gode agronomiske prinsipper og hvor produsenten kan dokumentere god grunnkompetanse for sitt virke.
Rovdyr
Avslutningsvis kan en ikke la være å påpeke at trolig største «dyremishandlerne» i det ervervsmessige husdyrholdet i Norge i dag er det Storting og regjering som står ansvarlig for. Beitesesongen 2020 ble 14 763 sau og lam erstattet av myndighetene og hvor skadegjører var iflg. Miljødirektoratet henholdsvis gaupe (3416), jerv (6145), bjørn (1054), ulv (1409), kongeørn(1307) og uspesifisert (1431).
Dagens rovdyrforvaltning kan vanskelig benevnes som annet enn dyremishandling satt i system av staten og hvor husdyrenes lidelser er enorme.
Hans Løvmo
Landbruk- og miljøvernsjef