I en leder i Rana Blad 29. oktober tillegger redaktøren i Rana Blad meg meninger jeg ikke har.
Før jeg går nærmere inn på det, har jeg lyst til å minne redaktøren om at Helse Nord i møte 18. desember 2019 og statsråden i foretaksmøte 27. januar 2020 besluttet at Nye Helgelandssykehuset skal være en modell med ett sykehus etablert på to lokasjoner: Akuttsykehus i Sandnessjøen og omegn som også skal være hovedsykehus, og ett akuttsykehus i Mo i Rana, samt distriktsmedisinsk senter (DMS) i Brønnøysund og et poliklinisk tilbud i Mosjøen.
Dette var en løsning som jeg stemte FOR da vedtaket ble fattet i Helse Nord-styret.
Dette gjorde jeg fordi jeg mente det var det nest beste alternativet når det ikke var mulig å bli enige om ett stort akuttsykehus på Helgeland i vårt styre. Dette viser også min stemmeforklaring i protokollen til samme møte. Dersom jeg faktisk hadde ment at den besluttede modellen ikke var liv laga, så hadde jeg faktisk stemt MOT. Det gjorde jeg ikke. Når redaktøren i Rana Blad gjentatte ganger tillater seg å påstå at jeg «for ikke lenge siden ivret for å legge ned sykehuset på Mo i Rana», så er det å tillegge meg holdninger og meninger som jeg aldri hverken har hatt eller har gitt uttrykk for at jeg har. Rana skal ha akuttsykehus, og noe annet er ikke til diskusjon.
Videre hevder redaktøren i Rana Blad at jeg «gjennom lang tid har kjempet med nebb og klør for å få lagt et sykehus nærmest mulig min egen hjemby».
Dette er også en rimelig drøy påstand.
Redaktøren fremstiller min person som «aktivist» som kun kjemper for egen hjemkommune – som er en påstand jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i. Som styremedlem i Helse Nord er det mitt ansvar å se hele Nord-Norge og hele Helgeland sitt behov for sykehustjenester. De meninger jeg har gitt uttrykk for i debatter i styret om sykehusstruktur på Helgeland handler om hva jeg vurderer vil være til det beste for HELE befolkningen på Helgeland, og ikke bare i en kommune. At jeg da under debatt har utfordret om tomter i Leirfjord handler om nettopp dette og ikke noe annet.
Videre er det viktig for meg å si at en debatt i et styremøte faktisk er en diskusjon hvor man legger fram ulike syn og vurderinger – stiller spørsmål – og på grunnlag av dette til slutt stemmer for eller imot et forslag til vedtak.
Det er vedtakene som jeg har stemt for som faktisk er min endelige holdning til saken. Hvis vi som styremedlemmer av media skal bli tillagt meninger og holdninger basert på tolkninger av uttalelser underveis i en saksbehandling/debatt, og ikke de faktiske vedtak som vi stiller oss bak, så har vi et stort demokratisk problem. Hvordan i all verden skal vi få folk til å tørre å ta på seg denne type styreverv dersom media skal fortsette å tillate seg å fritt tillegge enkeltpersoner holdninger og meninger som de faktisk ikke har? Jeg har ikke en eneste gang blitt spurt om dette fra redaktøren i Rana Blad.
Ytringsfrihet er et viktig prinsipp i et demokrati, men media har også et stort ansvar for å bidra med konstruktiv journalistikk.
Gjennom den måten media nå fremstiller strukturdebatten på Helgeland, bidrar det ikke til annet enn å gi næring til splid på Helgeland – og det er det fryktelig trist å være vitne til. Selv er jeg helgelandspatriot, og jeg mener faktisk at det som nå skjer av ny næringsutvikling både i Rana og i Vefsn som følge av blant annet det grønne skiftet er positivt for hele regionen. Så vær vennlig å ikke påstå at jeg egentlig ikke mener det. De som kjenner meg vet at jeg faktisk mener det, og de vet også at jeg ofte snakker varmt om mye godt samarbeid innenfor næringslivet på Helgeland – og det må vi fortsette med.
La ikke medias framstilling av samfunnsdebatten på Helgeland bidra til å ødelegge dette.