Statistisk sentralbyrå (SSB) har et verktøy for måling av hvor sentral eller usentral kommunene våre er.
De kaller det sentralitetsindeks og baserer tallene på avstanden mellom folk i alle kretser og arbeidsplassene de kan nå – og tilsvarende tall for avstanden til servicefunksjoner.
Så deler man kommunene inn i sentralitetsklasse, der Oslo sine tall blir standarden (indeks = 1000, klasse 1, farge her: brun), mens laveste klasse 6, indeks fra 295 til 564, her er farget blå.
Ikke uventet er de aller fleste kommunene i Nordland mørk blå – altså minst sentral, og den skjebnen deles av 238 tusen nordmenn (ca. 5 % av innbyggerne i kongeriket).
Sånn er altså stoda; hele nordlandskysten unntatt Bodø er blå, hvoriblant noen få lyseblå, de fleste mørkeblå.
Ytterst
Jeg skriver fra yttersida av Helgeland, og konsentrerer meg her om min kommune, Lurøy og to naboer aller ytterst på kysten, Træna og Rødøy. På kartet befinner alle tre seg til venstre, noe under midten.
Og hvorfor akkurat de tre?
Jo, fordi alle tre er blant de fire kommunene i Norge med lavest sentralitetsindeks, altså mest usentral (hhv. 350, 315 og 330) – bare Utsira med 192 innbyggere, langt ute i havet sørvest av Haugesund, er lavere (295). Så disse kommunene kan vi forvente er ekstreme når det gjelder analyser der denne kommuneinndelingen anvendes og der det er forskjeller mellom de ulike sentralitetsklassene.
Og nylig kom det en slik viktig analyse fra SSB.
Her finner vi igjen de seks sentralitetsklassene, der vi ser at det er en klar og sterk sammenheng mellom endring i folketallet og sentralitetsklasse.
Fra og med klasse 2 (storbyene Bergen, Trondheim, Stavanger, Sandnes) blir befolkningsøkningen lavere og lavere, og gruppe 5 og seks har økende folketallreduksjon.
Vi ser at Norges utkantkommuner mistet nesten 1 % av sine innbyggere i 2020. Og det er dermed ingen overraskelse at Nordland kom skjevt ut. Fylket vårt mistet 860 innbyggere – til tross for at det ble 203 flere bodøværinger. Og folketallsreduksjonen var nær den samme på Helgeland som nord for Bodø (hhv. 0,60 og 0,53 %).
Min virkelighet
All forventning fra SSB sin statistikk omtalt ovenfor, skulle tilsi at de tre kommunene «mine» var ille stedt.
Men: De tre kommunene hadde et samlet tap på ikke mer enn 14 innbyggere i 2020. Dette utgjør 0,40 % og er lavere enn tallene samlet for Nordland uten Bodø, og det er svært nær nivået for fylket samlet (0,36 %).
«Yttersida», de som vi ut fra modellen skulle tro ble raskere avfolket enn de øvrige kommunene, har holdt stand!
Det er ingen grunn til å bestride at utkantene ikke har klart å opprettholde folketallet. Men for kystfolket – selv i de mest usentrale kommunene som de tre jeg trekker fram her – går det an å se lys i tunellen. SSB sine tall med bare en beskjeden folketallsnedgang siste år samlet for Træna, Lurøy og Rødøy, gir et hint, og mange andre innfallsvinkler kan gi grunnlag for optimisme.
Ny næring
For seksti år siden var næringsveien nesten utelukkende fiskeriene og fiskerbondevirksomheten.
Det tar tid å finne nytt næringsgrunnlag når bærebjelken faller bort, og altfor mange måtte pakke og flytte fordi de ikke så noen framtid på heimplassen. Men i mange av bygdene våre er vi etter mitt syn over kneiken og på tur framover:
Havbruksindustrien har overtatt rollen som bærebjelke, og fiskerivirksomheten er blitt modernisert og tilpasset tiden. Havbruksvirksomheten har nå i et par tiår vært til dels meget lønnsom, og tilgangen på kapital – også risikovillig kapital – er god.
I kommunene våre planlegges for framtida, og utsiktene for mange nye helårs arbeidsplasser er gode.
Ting som skjer
Hør bare her:
¤ I Træna ruster Pelagia seg opp for større produksjon i sin pelagiske fabrikk – en av de aller største lang norskekysten. Fiskeflåten er under sterk utvikling mot helårs virksomhet med Træna som base. Gaia Seafood har fått tillatelsene på plass og planlegger nå et stort landbasert anlegg for produksjon av laks (matfisk) på Husøya. I samarbeid mellom kommunen, Helgeland Museum og private arbeides det for å få på plass et hotell, og den kulturelle aktiviteten, med Trænafestivalen, er fortsatt sterk.
¤ Rødøy har god driv til ytterligere sterk vekst innen havbruksindustrien. Helgeland Smolt, som i dag har et stort settefiskanlegg i Reppen, har omfattende planer som innbefatter et nytt stort settefiskanlegg i Jektvik (i 0,5-milliard-klassen) så vel som utvidelser i Reppen. Gjennom dette tas en del av produksjonen som i dag foregår i sjøen, på land. Mowi har nylig synliggjort planer om betydelig økning av sin produksjon av laks i Rødøy, og Nova Sea har et større utviklingsprosjekt med sikte på produksjonsøkning.
Og turistvirksomheten i kommunen, ikke minst på Rødøy, har fortsatt vind i seglene.
¤ I Lurøy planlegger nå hjørnesteinsbedriften Nova Sea utvidelse og fornyelse av sitt laksslakteri/-videreforedlingsanlegg på Lovund, som med en investeringsramme rundt 1 milliard kroner, borger for høy og langsiktig aktivitet i kommunen. Lovund Laks er inne i en kraftfull ekspansjonsperiode; siste med et nytt oppdrettsanlegg på Nesøya.
Sleneset Aquaservice er i ferd med å skaffe seg enda en stor servicebåt med et titalls arbeidsplasser. Det foregår storstilte opplegg med oppbygging av en servicebase i Stokkvågen. Og det er stor fart og framdrift i havbruksvirksomheten i Kvarøy Laks.
Etter lang tid med utilfredsstillende kommunikasjonstilbud i kommunene våre, går det nå framover:
¤ I disse dager settes en ny, stor, og forhåpentligvis også sjødyktig, komfortabel og rask hurtigbåt inn i Trænaruta.
¤ Vi får ganske sikkert beholde våre tre meget tjenlige ferjer i «Lurøybassenget».
¤ Om ikke lenge får vi ferjeleie på Tonnes som vil få stor betydning for folk i deler av Lurøy og Rødøy.
Spådom og oppfordringer
Jeg mener det ser lyst ut for de tre nest mest usentrale kommunene i landet. Det kommer til å bli god tilgang på arbeidsplasser innen havbruksindustrien de nærmeste årene.
Da er det viktig at kommunene, bedriftene og befolkningen deltar og bidrar til at de unge kommer heim når de er ferdig utdannet, og at nye unge krefter flytter ut til oss.
Det oppnår vi best ved å ha tiltrekkende arbeidsplasser, gode skoler, god helsetjeneste, god kommunal tilrettelegging, et mangfold av tidsriktige service- og fritidstilbud – og en inkluderende befolkning.
Bjørnar Olaisen
Lovund