Til Elisabeth N. Olsen. Takk for engasjert brev til meg i Helgelands Blad den 27. mai.
Du er bekymret for at inntektssikringssystemet vårt ikke i tilstrekkelig grad fanger opp alle som har behov for hjelp og økonomisk støtte, i perioder da de er for syke til å jobbe. Du er også kritisk til endringer i reglene for arbeidsavklaringspenger (AAP) som ble gjort i 2018.
Jeg vil benytte anledningen til å minne om hvorfor disse endringene ble gjort, og samtidig si noe om hva AAP er ment å være, for hvem.
For mange gikk for lenge på AAP
AAP har alltid vært ment å være en midlertidig inntektssikring, som kan gis i en avgrenset periode mens arbeidsevnen til mottakeren blir avklart.
Å avklare en persons arbeidsevne handler blant annet om å kartlegge hvor mye og hva slags arbeid vedkommende kan utføre, og eventuelt om det er behov for varig inntektssikring, i form av uføretrygd.
Da AAP ble innført i 2010, var målet nettopp å oppnå raskere avklaring av arbeidsevne, og en bedre og mer arbeidsrettet oppfølging av brukerne.
Over tid så vi at mange ble gående svært lenge i ordningen, og mange fikk unntak utover makstid på fire år. AAP ble for noen en langvarig uavklart tilstand, og det kom ingen ønsket økning i overgang til jobb. Mye tydet på at ordningen ikke ble brukt godt nok. Dette var viktige grunner til at AAP-ordningen ble endret i 2018.
Raskere avklaring
Ved blant annet å korte ned varigheten til tre år, skjerpe reglene for unntak og å tidsbegrense unntak til to år, var målet mye av det samme som da ordningen ble innført: Raskere avklaring, bedre oppfølging, flere i jobb. En bedre utnyttelse av ordningen, rett og slett.
En strammere tidsramme øker sjansene for at avklaring og arbeidsrettede aktiviteter blir satt i gang tidlig. Som igjen øker sjansene for jobb.
Det ble også gjort flere grep for å styrke oppfølgingen av mottakerne. Innstramming må derfor ses i sammenheng med et bedre innhold. Alt for å oppnå bedre bruk av tiden på AAP.
Karens for å tydeliggjøre rammene
Regelendringene inneholdt også en ny karensbestemmelse, ved at de som har gått ut maksimal stønadsperiode ikke umiddelbart kan søke om ny AAP, slik de kunne før. De må vente i 52 uker før en eventuell ny søknad.
Karens er en viktig del av målet om å skjerpe AAP-ytelsens tidsbegrensede karakter. Jeg mener det er svært viktig å ha en klar grense for hvor lenge det er mulig å motta midlertidig inntektssikring.
Ferske kartlegginger i NAV indikerer også at det er et begrenset antall mottakere som går ut av ordningen, gjennomfører karens og søker om AAP på nytt.
Ikke en inngangsdør til varig trygd
Så kan det være noen som går ut tiden på AAP uten å bli avklart til arbeid eller uføretrygd. Målet er at alle skal bli avklart innen tre eller fem år, men det er selvfølgelig ikke sånn at alle som går ut AAP-perioden uten å komme i jobb innvilges uføretrygd. Det er NAVs oppgave å vurdere alle uføresøknader, og jeg har tillit til at NAV gjør dette på en god måte.
For de som kommer ut av AAP uten jobb eller uføretrygd, finnes alternative inntektssikringsmuligheter.
Kunnskap om utviklingen
Flere har reist spørsmål ved om endringene har hatt ønsket virkning, eller om de gir uønskede effekter. Dette er det svært viktig å få gode svar på.
Foreløpig har vi ikke nok kunnskap om virkningene av endringene, og det er for tidlig å vurdere dette fullt ut før endringene har vart en viss stund. Men jeg kan forsikre om at departementet følger utviklingen nøye. Dersom kunnskapsgrunnlaget tilsier at nye justeringer av AAP-ordningen er hensiktsmessig, er dette noe vi selvsagt vil vurdere.
Vårt mål er at de som går på AAP skal få en så tett og god oppfølging som mulig. Forhåpentligvis resulterer det i at flere kommer tilbake i jobb. Samtidig vil det være en del som ikke har helse til å jobbe. Da er uføretrygd riktig ytelse. Uansett hvilken situasjon du står i skal du være trygg på at velferdsstatens sikkerhetsnett fanger deg opp.
Torbjørn Røe Isaksen
Arbeids- og sosialminister (H)