Vi har nettopp feiret nasjonaldagen og priset frihet, demokrati og nasjonal sjølstendighet. Forhåpentligvis legger de fleste av oss også et universelt innhold i markeringen, og erkjenner at disse verdiene også må gjelde for andre folk og nasjoner.
Drevet bort
Dessverre er virkeligheten en helt annen. I 1948 ble hundretusener palestinere drevet bort fra sine hjem i Palestina. I de over 70 år som har gått siden, har de fleste av disse menneskene og deres etterkommere levd som flyktninger i nabolandene. Landsbyene der de bodde ble enten jevnet med jorda, eller overtatt som et ledd i opprettelsen av staten Israel.
De områdene som FN hadde bestemt skulle forbli palestinsk, ble bit for bit okkupert og tatt i besittelse av Israel, tross gjentatte protester fra FN. I dag utgjør de palestinske «sjølstyreområdene» en brøkdel av de landområdene som det internasjonale samfunnet gjennom FN-vedtak hadde lovet dem. Her er millioner av etterkommere av palestinere som i sin tid ble fordrevet, stuvet sammen under svært kummerlige forhold. I tillegg er de i stor grad innestengt av israelske betongmurer og piggtråd. De palestinere som i sin tid klarte å klamre seg fast i de områdene staten Israel ble tildelt av FN, lever i dag som annenrangs innbyggere.
I motsetning til oss som nettopp har feiret vår nasjonale frihet, lever palestinerne under okkupasjon. Dersom vi erkjenner vår egen rett til nasjonal sjølstendighet, må det samme gjelde for andre. Da kan vi ikke som en del toneangivende norske politikere snakke om «to parter» der begge må gi og ta.
Opprør mot okkupant
Det vi nå opplever i Palestina er et rettmessig opprør mot en okkupant. Israel forsvarer ikke sine territorier. De annekterer nå Øst-Jerusalem og driver på nytt palestinere bort fra sine hjem. I FNs resolusjon 252, rettet direkte til Israel, sier Sikkerhetsrådet: «Sikkerhetsrådet bekrefter på nytt at å erverve territorier ved militær erobring er utillatelig».
I resolusjon 3070 sier FNs Hovedforsamling: «Hovedforsamlingen bekrefter på nytt det rettmessige ved folks kamp for frigjøring fra kolonial og utenlandsk dominans og fremmed undertrykking med alle tilgjengelige midler, inkludert væpnet strid.»
Palestinernes kamp som nå utspiller seg, er derfor ikke terror, men væpnet opprør mot en langvarig og voldelig okkupasjon. Retten til å føre denne kampen er nedfelt i internasjonal lov.
Håkon Sund