Fra første stund representerer regjeringen Støre en nødvendig endring i norsk politikk, om enn foreløpig bare i retorikken.
På våre breddegrader ble vi for lenge siden grundig lei av den bedreviterske belæringen, som Nesna-saken representerer. Og læremesterne, med Aftenposten i spissen, bare fortsetter å fortelle oss alt vi ikke forstår om styre og stell.
Vi regner med at den tidligere «tanta» i Akersgata ikke har tenkt å slutte med nedrakkingen av sykehuset i Sandnessjøen, som de fikk servert av et innleid PR-byrå.
Nå regner vi med at all bedreviterskheten i alle fall ikke lenger kommer fra regjeringskontorene. Det er en god start. Laget Jonas Gahr Støre hadde med seg ut på Slottsbakken er en spennende blanding av politiske tungvektere og nye krefter som skal få prøve seg.
Vi har tidligere på denne plass skrevet at statsminister Jonas kan være ved «starten på noe stort».
Begrunnelsen er Støres personlige kvalifikasjoner, koblet med at Ap + Sp har gode muligheter til å manøvrere i Stortinget, som mindretallsregjeringer faktisk har. SV akker og bærer seg over innholdet i Hurdalsplattformen. Men som vi tidligere har minnet Lysbakken om; han kan jo eventuelt sette inn en ny Høyre/Frp-regjering hvis han er så misfornøyd.
Hurdalsplattformen er nærmest som en sveitserost å betrakte i lys av alle problemsakene og reformløftene som skal «utredes» eller «evalueres».
Det være seg helseforetakene, politireformen, rovdyr, abortnemnder handlingsrommet i EØS eller tannhelse og skolemat. Å utrede kostnadskrevende reformer før de vedtas, vitner i utgangspunktet om ansvarlig styring. At både Ap og Sp har beholdt noen av sine mest erfarne i Stortinget er nok veloverveid.
For her blir det noen forhandlingsrunder i et krevende politisk terreng.
Klimapolitikken er totalt sett et svakt punkt i erklæringen, sett opp mot både venstresidens krav og det Solberg-regjeringen etterlot seg på området.
Støre-regjeringen velger fornuftig nok kursen «utvikle, ikke avvikle» oljevirksomheten, som regjeringen har et solid flertall for i Stortinget. Etterspørselen etter olje og gass skyter i været, og prisene slår alle rekorder, september-salget ga 79 milliarder kroner i kassen.
Hurdal-dokumentet er heller ikke spesielt tydelig på hvordan forslag og reformer skal finansieres.
Vi er særlig fornøyd med at dokumentet har et helt avsnitt om hvordan regjeringen vil utvikle kortbanenettet for bedre flytilbud.
Og ferjene tar vi for gitt blir billigere og billigere gjennom stortingsperioden, slik lovet.