Forfatterne Wilhelm Karlsen, Astrid Marie Holand, og Ole Georg Moseng har begått storverket «Medicinal-Indretningen, Nordlandssykehusets Historie 1796-2020», som kommer ut nå før jul på forlaget Cappelen Damm.
Selv om boka er knyttet til ferdigstillingen av det moderne Nordlandssykehuset, handler starten av historien like mye om Helgeland og Alstenøya, der sykehushistorien i Nordland egentlig startet.
En epidemi av «radesyke» på slutten av 1700-tallet fikk kongen i København til å sette inn ressurser for å opprette behandlingssteder.
Et forsøk på å etablere et slikt behandlingssted på Bodøsjøen, fikk et tilbakeslag da legen Johan Winter flyttet og slo seg ned på gården Skei i Hamnesmarka i Alstahaug i 1810. Huset står fortsatt, og ble første byggestein for det vi i dag kjenner som Helgelandssykehuset.
Legen Winter var en åpenbar kapasitet, som eksperimenterte – og lyktes med en tidlig form for vaksinasjon, og han fant kur for datidens store helseplage; kjønnssykdommer.
Myndighetene argumenterte for at Nordland trengte ikke flere leger enn Winter.
Sykehuspolitikken i nord ble sterkt skadelidende av Napoleons-krigen, i forkant av 1814, og «sykehuset» i Bodøsjøen sto tomt og forfalt. I 1843 flyttet aktiviteten fra Skei til sorenskrivergården Skjeggesnes på Søvik, men flyttet senere inn i et større anlegg på Søvik i 1865, bygningen som senere rommet Alstahaug videregående skole.
Sykehuset på Søvik ble banebrytende på flere måter.
Det var det første i Nordland med profesjonelle sykepleiere; Jacobine Knoff fra Orkdal, og Fredrikke Augusta Eriksen fra Værøy.
Distriktslege Johan Stang på Søvik ble dessuten en pionér i kampen mot infeksjoner, etter studier av oppdagelsene til Louis Pasteur og betydningen av å desinfisere instrumenter som ble benyttet i kirurgi.
«I ettertid er det mulig å fortolke distriktslege Johan Stangs nyvinninger på Søvik sykehus som gjennombrudd – ikke bare på Helgeland, men også i nasjonal sammenheng», skriver Moseng i en artikkel i den nye boka.
Det nye sykehusbygget på Stamnes sto ferdig i 1926, og ble senere utvidet på første halvdel av 1980-tallet. I året som kommer skal nye kapitler i sykehushistorien skrives, ved at man skal ta stilling til nybygg eller tilbygg – i Sandnessjøen.
En av utredningene som allerede er laget legger vekt på den lange historien til sykehusvesenet på Alstenøya, og argumenterer for tilbygg på Stamnes.
Den diskusjonen lover vi å komme tilbake til i det nye året.