Fenomenet på nettet ble kalt «Sosiale medier».
Leksikons definisjon er: «Nettsider og apper som tilrettelegger for å skape og dele innhold, og å delta i sosiale nettverk».
Uten å gå dypere inn i ordkløveri om dette er en treffende betegnelse, kan vi slå fast at disse nett-aktørene har støtt på sin dypeste krise til nå.
Årsaken til krisen er naturligvis angrepet på nasjonalforsamlingen i Washington.
Twitter og Facebook har endelig innsett at fri flyt av innhold har noen skremmende bivirkninger når «noen» bestemmer seg for å misbruke de nye nett-kanalene.
Oppryddingen startet med å merke løgnaktige meldinger fra presidenten, til å kaste ham helt ut.
Mandag meldes det at nettstedet «Parler», som har blitt en nødhavn for høyreekstreme, er tatt av nettet av flere store nett-operatører.
Forhåpentligvis vil vi se mer av dette.
Noen mener dette handler om tiltak som begrenser ytringsfriheten. Det mener vi er en diskusjon på feil banehalvdel.
USAs president kan si hva han vil. Men kanaler han bruker, uredigert, til å oppildne en følgerskare til statskupp, er i ferd med å stenges. Det skulle da bare mangle.
Det skumle med disse «sosiale» mediekanalene er at folk melder seg inn i lukkede fora der de fores med en spesiell type informasjon, som sendes ut med et bestemt formål, gjerne helt uten base i dokumenterbare fakta. Dette er vesens forskjellig fra tradisjonelle medier som formidler opplysninger basert på flere kilder.
Vi har nå en situasjon der tusenvis, kanskje millioner, er overbevist om at de folkevalgte i USA utgjør en pedofili-ring, og drikker blod fra fostre til frokost.
Og tro bare ikke dette er et fenomen forbeholdt USA.
Terroristen på Utøya levde i en lignende tankeverden, selv om det vi nå hører fra Trump-verden går enda dypere inn i galskapens skyggeland.
Konspirasjonsteorier har florert opp gjennom århundrene. Vitenskap har bidratt til å avlive flere.
Men «hvem drepte JFK», «UFO-ene i «Roswell», «USA landet aldri på månen», og «Hitler lever i Argentina» lever i beste velgående.
Forskjellen fra tidligere tider er at nett-kanalene i rasende fart og omfang kan dyrke nye konspirasjoner for menigheter som leter etter «noe» å tro på.
Horden som stormet kongressbygningen ble i tillegg kommandert av en anonym nett-fører, som ingen later til å vite hvem er.
Det er viktig å ikke bidra til ytterligere konspirasjoner med å spekulere i hvem som kan ligge bak all denne galskapen.
Perspektivene er uansett utrolig skremmende.
Det er inntil videre oppløftende at aktører som har ansvar i denne kampen om virkeligheten har begynt å ta grep.