En ting skal Kåre Hansen ha; Hansens bokutgivelser har fått fagfolkene til å grave dypere i historien – og ikke minst – i tekstene Petter Dass etterlot seg.
Denne nylesningen har Hr. Petter tjent på.
Petter Dass framstår nå som svært radikal (for sin tid) både i sitt kvinnesyn, og i hans protest mot det urettferdige handelssystemet som gjorde nordlendingene til slaver under handelsmennene i Bergen gjennom århundrer.
Neste forskeroppgave; var dikterens radikale skrifter selve forklaringen på at Petter Dass ikke fikk utgitt noe av sin enorme produksjon mens han levde?
Ronny Spaans tok et grundig oppgjør med en rekke sider ved påstandene Kåre Hansen har lansert i sin kritikk her i avisa, 5. juli 2019, under tittelen «Systematisk feillesning av Petter Dass».
Spaans kritiserer samtidig forskerne Hanne Lauvstad og Rune Blix Hagen, som har hengt seg på Kåre Hansens svartmaling av dikterkjempen.
Hovedkritikken til Spaans mot de tre nevnte er mangel på balanse i framstillingen av maktforholdene på Petter Dass samtid, en balanse han mener forskerne må finne tilbake til i fortsettelsen.
Virkelig komisk blir det når Kåre Hansen kobler Petter Dass med NS-fanatikerne under siste krig, som hadde en hang til allerede gammeldags nasjonalromantikk.
Petter Dass hadde som kjent vært død i over 230 år da nazistene inntok landet.
Ivar Roger Hansen har ettergått Hansens påstander i en fersk artikkel her i avisa, nylig, og resultatet måtte naturligvis bli slakt, igjen.
Men nærmest å forstå og formidle den egentlige Petter Dass mener vi er Nils Magne Knutsen.
For Knutsen er selve tekstene den viktigste kilden, veien inn til personen og hans samtid. Og denne hovedkilden har ikke Kåre Hansen befattet seg så mye med. Og dermed går det galt, mener Knutsen.
Det er Knutsen som har vist oss de radikale sidene ved Petter Dass, samfunnsbyggeren, og ikke minst humoristen.
Det som opptar oss er hva som kan ha vært drivkraften bak denne kunstneriske vulkanen.
Petter Dass satt der ute på Alstahaug, i mørket, bokstavelig talt. Han skrev og skrev, uten å få noe trykt, uten et lesende publikum, og dermed naturligvis uten å tjene en speciedaler på sitt virke.
Han bare måtte skrive.
Og Nils Magne Knutsen er ikke i tvil om at deler av forfatterskapet er helt på høyde med det beste som ble skrevet i Europa i samtiden.
Derfor er vi glade for at museet på Alstahaug med jevne mellomrom steller til litt fest for Den Gamle.
For Petter Dass er fortsatt en ekte helt.