For et par uker siden skrev vi om et opprop fra småbarnsforeldre i Vega som er urolige for at kommunen i flere måneder har vært uten helsesykepleier. 13 småbarnsmødre forfattet et skriv til kommune der de påpeker mangel på småbarnskontroller og vaksinasjoner. Mødrene representerte barn fra nyfødte og helt opp til 17 år.
De står uten en kompetent fagperson som samtalepartner, som lytter og veileder mødrene. Felles for dem alle er at de er fortvilte over manglende oppfølging.
Savnet var følbart i perioden med nedstengning og hjemmeskole, i mange kommuner.
Men også før koronaen var det mange elever som savnet helsesykepleieren, og altfor mange har fremdeles et mangelfullt tilbud. Rundt i kommune-Norge er det vanskelig å få kvalifiserte søkere til den stillingen som tidligere het helsesøster.
På landsbasis mangler det 2.000, ifølge en Sintef-rapport, noe som merkes daglig både i barneskolen og på ungdomstrinnet. Som en elev formulerte det i et NRK-innslag: «Det er tryggere å snakke med helsesøster enn lærere. Det blir veldig dumt for dem som har masse problemer hjemme, og som trenger noen å snakke med.»
Helsesykepleieren er strategisk plassert i den mye omtalte førstelinjen, og et kroneksempel på lavterskeltilbud – en dør det skal være lett for alle å banke på. Men da må det nødvendigvis være noen på den andre siden. Dette er gjenkjennelig for mange, uansett hva slags problemer eller spørsmål det dreier seg om.
For her gis det veiledning og forebyggende arbeid på en rekke viktige felt, inkludert fysiske plager og psykiatri.
Landet har økende underdekning av sykepleiere generelt, noe det trengs helhetlige strategier for å rette opp. Men Sintef-rapporten peker på to flaskehalser for rekrutteringen av helsesykepleiere.
Det ene viser et bilde preget av mye deltid med ulike stillingsbrøker, avgrensede prosjektstillinger og lav lønn.
Det andre gjelder en utdanningskapasitet som verken står i forhold til behovet eller til søkningen.
Interessen er stor, men studieplassene er få – også etter en erklært nasjonal satsing for å styrke denne tjenesten.
Universitet og høyskoler har som oppgave å prioritere hvilke fag og retninger som skal prioriteres i utdanningssystemet. Og slik bør det av mange grunner være.
Men som statsråden for høyere utdanning, Henrik Asheim (H), poengterer, må læresteder og arbeidsgivere i fellesskap fjerne en annen flaskehals: nok praksisplasser. En videre oppgradering av dette tjenestetilbudet er åpenbart nødvendig – for elevene, og for å forebygge problemer videre i livet der nesten én av to studenter melder om psykiske plager.