Politikerne i Alstahaug har i årevis forsømt den kommunale boligpolitikken.
Boligpolitikken besto lenge i å selge unna kommunal eiendom for å tette budsjettlekkasjene. Men noen boliger var så dårlige at de ikke var salgbare. Da valgte man i stedet å leie dem ut til folk som ikke hadde andre alternativer, ikke sjelden bosatte flyktninger (med barn).
Vi legger til at vedlikehold var omtrent ikke-eksisterende på noen adresser.
Standarden var til tider så elendig at boligene må ha vært helseskadelige for beboerne. Det gikk så langt at beboere satte fyr på rønnene, og står nå tiltalt for brannstiftelse.
I etterkant har kommunen ryddet og revet tomtene vi tenker på.
Det er da noe.
Varaordfører Hanne Benedikte Wiig utfordrer formannskapet på at den elendige boligpolitikken medfører at kommunen mister innbyggere. Mangel på boliger til minimum akseptabel kvalitet og pris tvinger barnefamilier til å flytte andre steder, som igjen påfører kommunen tapte inntekter.
Å bygge kommunale utleieboliger bør innebære svært begrenset økonomisk risiko for kommunen. Statlige støtteordninger skal bidra til starthjelp, og leietakerne betaler husleie.
En bedre og mer målrettet politikk for bolig og bosetting kan ikke ha annet enn fordeler.