Valgkampen i nord går fra vondt til verre for Høyre.
Statsministerpartiet ligger i den mottakende enden av generell slitasje og misnøye etter åtte år i regjering. Men her på Helgeland har partiet rotet seg inn i to saker som verken er fornuftige eller populære blant velgerne.
Høyre bærer hovedansvaret for at høgskolen på Nesna ble vedtatt nedlagt.
Etter hvert som vedtaket om nedleggelse på Nesna stadig tydeligere viser seg å være svært dårlig politikk (rekruttering til læreryrket stuper), har man begynt å konstruere argumentasjon og tiltak som skal dekke over fadesen.
Nesna-saken har for lengst blitt prestisje for Høyre, og partiet maler seg stadig lenger inn i det berømte hjørnet. Saken er at tilbudet på Nesna fungerte godt, og skaffet regionen den kompetansen regionen trenger. Da kartet viste seg å ikke stemme med terrenget, valgte Høyre å endre terrenget.
I steinrøysa Norge er det som kjent en krevende operasjon.
Tvangsreformen av universitetene og redningsaksjonen for Nord Universitet, som støttes varmt og helhjertet av Arbeiderpartiet, drev Nesna ut over sidelinja.
Hva Ap nå egentlig sier om framtida til Nesna, må man være teolog eller stjernetyder for å forstå noe av. Vi legger til grunn at Bjørnar Skjæran og vennene hans har kun en interesse i hodet – å massere hjerterøttene til fansen i Rana.
Og da taper Nesna, igjen.
Den andre tivoli-saken Høyre prøver å presse fram er det håpløse flyplassprosjektet i Rana.
Retorikken er drevet så langt at folk flest oppfatter at prosjektet er vedtatt og bevilget. Riktig nok har det ene partiet etter det andre stilt seg opp og gitt verbal støtte.
Men regjeringen fikk faktisk ikke flertall på Stortinget for stortingsmeldingen Nasjonal Transportplan.
Og ikke en krone er bevilget til Hauan-prosjektet. Den store ukjente; prislappen, får vi etter anbudskonkurransen om noen måneder.
Så får vi se, da.
Hvor ubehjelpelig politikken er i flyplass-saken, illustreres av statssekretær Ingelin Noresjø (Krf), som nå sier at veiene på Helgeland er blitt så bra at hele regionen vil flokke seg om den nye flyplassen.
Med dette viser Noresjø at hun verken har lest statens egne utredninger av prosjektet, trafikkberegningene, lyttet til en samlet flybransje, eller har satt seg inn i hva saken handler om.
Hun bare gjør som Erna har gitt beskjed om.
Avinor-sjefen kom før sommeren med en uforglemmelig oppfordring til Rana-samfunnet: «Dere har nå en oppgave – skaffe passasjerer til flyplassen».
Kanskje Høyre kan gjøre et vedtak om passasjertall, litt som i Nord-Korea?