Lørdag la regjeringen fram en egen krisepakke på fem milliarder kroner for å hjelpe landets strømkunder med å betale regningen for desember-mars.
Staten deler dermed av eget økt overskudd fra kraftmarkedet. Dette kommer på toppen av en rekke andre strømtiltak.
Det skulle faktisk bare mangle.
Regjeringen varsler samtidig at de setter ned en energikommisjon etter vinterens strømprissjokk. En gransking av hva som har foregått i strøm-markedet de siste ukene tror vi er en god ide.
23. november var siste dag på Helgeland med «normal» strømpris, 20,57 øre per kilowatt, levert fra Helgeland Kraft. Ei uke etterpå, tirsdag 29. november hadde prisen steget til 232,22 øre, altså nesten 11 ganger høyere enn uka før. Spør du såkalte «eksperter» får du all slags forklaringer på slike prisutslag; vindstille, gasspriser, kaldværet (som riktignok kom den nevne uka), lite regn tidligere i høst.
Vi mener den varslede energikommisjonen må se på hvordan strømprisene faktisk dannes. For dette skjer ikke i en direkte tilbud-etterspørsel situasjon.
Prisvariasjonen er ikke minst styrt av kjøp og salg på kraftbørsen Nord Pool. Nå har vi flere år på rad sett at så snart det kommer langtidsvarsel om kaldere vær, så kommer store utslag i strømprisene, og gjerne motsatt i den lyse årstida. Prisutslagene virker helt ekstreme i forhold til den faktiske variasjonen i forbruket.
Og akkurat dette mener vi energikommisjonen må gå inn i.
Aktørene som utgjør «strøm-markedet» er ikke mange, og de sitter i stor grad på eksklusiv informasjon (på aksjebørsen kalles det «innsideinformasjon»).
Hvordan var det for eksempel mulig at kraft-spekulant Einar Aas kunne hente ut overskudd på rundt 800 millioner – i året – flere år på rad, fra sin enmannsbedrift?
Og han er vel ikke alene.
En annen lærdom er at vi må være forberedt på at særnorsk billig strøm ikke vil vare.
Det såkalte «grønne skiftet» betyr så langt at det planlegges enorm økning i det norske forbruket av strøm i årene som kommer, en tematikk vi belyser i siste utgave av vårt magasin HavPuls.
Kraftoverskuddet kan forsvinne i løpet av kort tid, og det må bygges ut dramatisk mer kraftproduksjon og tilhørende overføringslinjer for å møte det økte forbruket. Diskusjonen hvorvidt denne strategien er spesielt «grønn» får vi ta ved en senere anledning.
Ap og Sp lover å satse på klimavennlig transport, produksjon av hydrogen og kraftforedlende industri, som krever mye elektrisitet.
Det handler om det store bildet: hvordan vi kan nå disse målene samtidig som vi har lokal aksept og tar hensyn til natur og miljø, sier olje og energiminister Marte Mjøs Persen.