Håpet er at Helse Nord kan benytte rapporten fra Helsetilsynet til å få fart på arbeidet med Nye Helgelandssykehuset.
Etter nesten to år, med ufattelig bråk, setter Helsetilsynet sluttstrek:
«Helsetilsynet vurderer at HSYK etter tilsynet har gjennomført og planlagt endringer som vil kunne styrke kvalitet og sikkerhet knyttet til pasientgruppen og dermed oppfyller de ovennevnte bestemmelsene (i lov og forskrift)», heter det i oppsummeringen av den endelige tilsynsrapporten.
«Helsetilsynet forutsetter at helseforetaket fortsetter arbeidet med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet på dette området og vil følge med på og sørge for at tiltakene bidrar til nødvendig og fortløpende justering. Arbeid med samhandling på tvers, kultur og arbeidsmiljø er en viktig del av dette arbeidet».
Helsetilsynet har siden tilsynsbesøket i Sandnessjøen i oktober i fjor poengtert at de ser det interne bråket i sammenheng med strukturdebatten i Helgelandssykehuset, og har hele tiden lagt ansvaret på foretaksledelsen for at dette har fått utvikle seg.
«Helsetilsynet mener det videre arbeidet med de utfordringer saken har påvist, bør ses i sammenheng med de øvrige prosesser i HSYK og Helse Nord og at det da er mest hensiktsmessig at tilsynsmyndighetenes oppfølging videre overlates til Statsforvalteren i Nordland».
Slik avsluttes Helsetilsynets endelige rapport.
Løvstakken og Bukholm
Rapporten synliggjør på en god måte sammenfall i tid mellom helseministerens planlagte vedtak om ny struktur på Helgeland, 27. januar 2020, og hvordan en selektiv lekkasje (på facebook) i begynnelsen av januar, av pasientdata fra Sandnessjøen fra 2016, utløste den voldsomme striden.
«En prosjektdirektør knyttet til planprosessen for ny sykehusstruktur i HSYK var sentral i foretaksledelsens håndtering av situasjonen da tabellen fra Kreftregisteret ble publisert», skriver Helsetilsynet.
Tidligere prosjektdirektør Kåre Løvstakken bekreftet onsdag i den lukkede diskusjonsgruppa «Ressursgruppas anbefaling er Rana» på facebook, at han ba tidligere fagsjef Ida Bukholm om å ta opp tallene fra Kreftregisteret. «Og det gjorde du helt riktig», svarer Bukholm til Løvstakken i diskusjonen som gikk i den lukkede gruppa etter at rapporten kom onsdag formiddag.
Begge to fikk sparken fra Helgelandssykehuset i månedene som fulgte etter bråket de startet i januar i fjor. Løvstakken og Bukholm havnet raskt i opposisjon til direktør Hulda Gunnlaugsdottir, og legger til denne dag ikke skjul på sin mistillit i de lukkede diskusjonsgruppene.
Denne, og andre lignende facebook-grupper, som har tusenvis av medlemmer, tåler sammenligning med Qanon i USA – forum som skaper sin egen virkelighet – tilsynelatende upåvirket av faktiske forhold i verden omkring.
Debattantene, som stort sett har adresse i Rana, bærer preg av tung realitetsforskyning.
Kampanje mot Sandnessjøen
Ingen skal være i tvil om, noe Helsetilsynet heller ikke er, at kreftbråket ble startet for å hindre at hovedsykehuset på Helgeland ble lagt til Sandnessjøen.
Hvem kan glemme at tidligere informasjonsdirektør, Tore Bratt, benyttet millionbeløp fra Helgelandssykehusets kasse til å kjøpe PR-tjenester, og fikk plantet sterkt doktorerte «fakta» om situasjonen i Sandnessjøen i riksmedier som Aftenposten på sensommeren i fjor. Bratt forsvant ut samme dag som avsløringen sto i Helgelands Blad. Nå har Rana kommune tatt Bratt inn i varmen, der han kan fortsette sitt virke.
Selv om et kvalitetsproblem ved kirurgien i Sandnessjøen i 2016 raskt ble tatt grep om, lokalt i Sandnessjøen fra 2017 – dokumentert i rapporten fra Helsetilsynet, så benyttes den fem år gamle historien fortsatt som brekkstang for å få omgjort Høies strukturvedtak, senest demonstrert under folkemøtet i Rana med Helse Nord-ledelsen i oktober.
Må komme videre
Spørsmålet etter at Helsetilsynet har avsluttet «sykemeldingen» av Helgelandssykehuset er: Hva nå.
Beslutningsprosessen rundt lokalisering og utredning av Nye Helgelandssykehuset går i sneglefart, nærmest i revers. Flyttingen av foretaksledelsen og foretakets hovedkontor er ikke gjennomført. Og plasseringen av kirurgifaget i den nye strukturen er ikke avgjort.
Med Helsetilsynets friskmelding på bordet, burde anledningen være her for at Helse Nord får satt fart på de uavklarte spørsmålene i Helgelandssykehuset – og ikke minst hvem som skal styre skuta videre.
Tvil
Direktør Hulda Gunnlaugsdottir har gjort mye positivt for Helgelandssykehuset, i tillegg til at hun var helt sentral i arbeidet med å etablere ny sykepleierutdanning i Sandnessjøen.
Men Gunnlaugsdottirs lederskap har framfor alt vært preget av utydelighet.
To forhold reiser tvil om hun er den rette til å ta Nye Helgelandssykehuset i mål:
¤ Morgenen etter at foretaksledelsen hadde stått skolerett foran Helsetilsynet under besøket i Sandnessjøen i oktober i fjor, og fikk lekset opp svært sterk kritikk på grunn av sviktende lederskap, mottar kirurgene i Sandnessjøen melding om at faget stenges og flyttes til Rana, og at kirurgene får tilbud om å komme til Rana for å «lære mer» om kirurgi – til tross for at de faglig godkjente spesialistene innenfor gastrokirurgi jobber i Sandnessjøen, ingen i Rana.
Eposten var sendt fra Gunnlaugsdottir, men var så perfid utspekulert, og uttrykker en slik hevngjerrighet at det er vanskelig å tro at Gunnlaugsdottir selv hadde skrevet den. Det var daværende medisinsk direktør Fred Mürer som stilte seg opp på TV og med stor patos beskrev nødvendigheten av å «ta grep».
Men det er som Helsetilsynet skriver i sin endelig rapport: «Den øverste lederen i helseforetaket (administrerende direktør) vil ha det overordnede administrative og faglige ansvaret for sykehusets virksomhet, herunder ansvaret for det helsefaglige arbeidet i virksomheten».
¤ Det andre forholdet som reiser tvil om fortsettelsen er det faktum at Gunnlaugsdottir hentet Ida Bukholm og Kåre Løvstakken til de sentrale rollene i Helgelandssykehuset. Begge viste seg snart å være spektakulært dårlige valg, først og fremst for manglende evne til normal sosial interaksjon og forståelse for den lokale situasjonen. Bukholm returnerte til sin stilling som timelærer på Landbrukshøgskolen, fagsjef i Norsk pasientskadeerstatning, nå også fastlege i Søndeled kommune, men altså ikke «professor», slik mange fortsatt titulerer henne.
Hvem som eventuelt benytter seg av Løvstakkens tjenester nå, er ikke kjent. Men nettene benytter han til å lage nidskrift om Sandnessjøen på facebook.
Lukke kapittel
Konklusjonene i Helsetilsynets rapport bør være egnet til å lukke dette fæle kapittelet. Ser vi på stemningen som er pisket opp i Rana, så skjer nok ikke det med det første. Men Helgelandssykehuset trenger nå, mer enn noe annet, at det kommer ny framdrift i prosessene.
Vi har så langt ikke hørt fra den nye helseministeren. Men hun var overtydelig under sitt besøk i Sandnessjøen like før valget:
– Strukturvedtaket skal gjennomføres. Vi vil ikke så noen tvil om det, sa Ingvild Kjerkol til Helgelands Blad. Den nye helseministeren spår at den største utfordringen for Nye Helgelandssykehuset blir tilgang på fagfolk.
– Der konkurrerer Helgeland mot alle andre regioner og større sykehus. Derfor blir det viktig å få til forskning og utvikling og spennende fagmiljø her. Begge sykehusene på Helgeland kommer til å være små akuttsykehus, og da må man jobbe smart og samarbeide med de beste. – Og jeg har møtt fagfolk i Sandnessjøen som tenker på den måten. Det er så viktig at faget står i front og at man får til forskningsprosjekter her og, sa Kjerkol til Helgelands Blad i september.