Mange skipshistorier fra krigen 1940-45 endte hos Høvding i Vågen. Bare noen få av de som var med på arbeidet i Vågen, kan i dag fortelle om slagskipet Tirpitz og U 843.
Artikkelen ble første gang publisert i Helgelands Blad, sommeren 2012.
«Ubåt i kjølvannet» og «Das boot», var for en del år siden to spennende filmer som gikk på Sandnessjøen kino. Da filmen Das Boot ble spilt inn var det U 843 som ble brukt som illustrasjon, men da med U 96 som kjennemerke.
Mannskap
De som deltok i krigen som mannskap på de tyske undervannsbåtene besto hovedsakelig av unge gutter som i flere tilfelle mer eller mindre var tvunget eller tilbudt tjeneste på de tyske ubåtene. Motytelsen var gode hyrer og etter endt periode, og gode ferietilbud. Innsatsen var stor, det sto ofte om livet og mange kom aldri hjem.
Men offiserene var dyktige marinefolk, og kunne manøvrere sin Ubåt både over og under vann. Vi er likevel kommet til 1945 og det går mot slutten av en verdenskrig, og de siste krampetrekninger i den tyske ubåtflåte var merkbar.
Mot det fjerne Østen
Den 10. februar 1944 tok kaptein Oskar Herwardz Ubåten 843 ut fra den tyske ubåtbase Lorient i Frankrike. De kom fra Trondheim og var beordret til Frankrike. De gikk ut med forseglet ordre, som først skulle åpnes i rom sjø. Ubåten var 76.8 meter lang og gjorde opp til 18 knop med dieseldrift. Men bare syv knop under vann når den ble drevet fram med batterier.
Om bord var det tatt inn proviant og utstyr for seks måneder, og likedan reservedeler til andre tyske undervannsbåter i det fjerne Østen, samt 17 torpedoer. U 843 hadde oljekapasitet til å seile over 11 000 nautiske mil og kunne dykke ned til 200 meter. Foruten torpedoene hadde den 1 stk 105 mm kanon, en stykk 37 og en stykk 20 millimeter luftvernkanon. Ordren gikk ut på at turen skulle gå til det fjerne Østen.
Men allerede syd vest av Azorene ble fristelsen for stor da tok igjen den engelske stykkgodsbåten Nebraska på 8.261 tonn. Torpedoene ble armert, og da målet var i sikte ble torpedoene sent ut. De traff Nebraska, som øyeblikkelig begynte å synke, men ikke fortere enn at mannskapet fikk ut livbåtene. Og alle ble utrolig nok reddet.
Kaptein Herwartz gikk opp til en av livbåtene, og gav dem kart og kurs for å komme seg til Brasil. To måneder seinere kom to av livbåtene i land ved Recife. Den tredje livbåten med mannskap ble reddet av et Britisk skip flere uker seinere.
Det Indiske hav
Etter torpederingen fortsatte U 843 rundt Kapp Horn, og inn i det Indiske hav. Reservedeler ble losset i både Batavia, Singapore og Penang, og etter lossingen ble U 843 i det Indiske hav mens de ventet på lasten de skulle ha med tilbake til Tyskland ble klargjort. En last som hovedsakelig besto av råvarer til krigsføringen.
De fikk radioordre om å gå til Singapore, hvor de ankom den 31. august 1944. Dagen etter den 1. november, 1944 forlot de Singapore, og gikk til Batavia og ankret opp etter bare ett døgn i sjøen.
Verdifull last
Lastinga var ferdig den 10. desember, og U 843 startet på den lange turen tilbake til Tyskland. Lasten besto da av 145 tonn, derav 10 tonn rågummi, 115 tonn med tinn, 9 tonn volfram, 10 tonn molybden, 500 kilo kinin og koffein, samt 200 kilo opium. En verdifull last, som gjorde at det ble lite plass til ammunisjon og våpen når de dro fra Østen.
Mannskapet hadde i tillegg gjort innkjøp av små elefanter laget av ibenholt, som de tok med som gaver til de hjemme i Tyskland. Foruten om lasten hadde de også med en krigskorespondent Karl Emil Weiss, og urnen til kaptein Erich Schafer som hadde vært kaptein på U 183, og døde av malaria.
Journalisten skriver blant annet om turen, sitat «Vi sto, vi hengte, og vi lå så tett at ingen kunne røre seg. Om bord var det 30 grader varmt».
Mot hjemlige kyster
I slutten av mars kommer ubåten opp til Nordsjøen, hele mannskapet så lyst på situasjonen. Nå var de snart i hjemlige farvann, og hadde bare noen timers seiling igjen før de kunne fortøye i Kiel.
Skjebnen gjorde det imidlertid slik at en av mannskapet var blitt syk av TBC, og kaptein Oskar Herwardz besluttet å gå inn til Bergen, som var nærmeste havn for Ubåter. Hit ankom Ubåten 843 den 3. april 1945, og den syke ble brakt i land. Mannskapet fikk fri, og i alle fall en av mannskapet var i land og kjøpte en leke til sin sønn.
To dager seinere settes kursen mot Kiel, men nå hadde de allierte fått vite om ubåten av norske spioner som hadde rapportert ubåtens avgang. Kapteinen Herwatz hadde en viss mistanke om at de var rapportert, og ba om eskorte.
Dette ble nektet dette fordi resten av turen som ville bli svært kort.
Angrepet
Ubåt 843 gikk opp mot Skagen og satte kursen deretter sydover og forbi øya Læsø da den ble oppdaget av et engelsk Mosquito fly fra RAF Sqdn 253/A med piloten A. J. Rendell bak spakene. Dette bare timer før ankomst til Kiel. Maskinsjefen anropte kapteinen og ba om å få dykke. Men en eller annen feil har oppsto, og ubåten fortsatte i overflatestilling. Piloten Rendell fikk ubåten i sikte, og fyrte av en rakett som traff like bak tårnet.
U 843 har dykket for siste gang. Den går ned med akterenden først, og blir liggende på 52 meter. De 12-13 offiserene som var i tårnet klarte å få ut en gummibåt og reddet seg. De 44 som var under dekk gikk ned med undervannsbåten.
Høvding Skipsopphugging
Slik lå U 843 i 13 år før Høvding i Sandnessjøen fikk eiendomsretten til vraket. Selskapet rustet ut gamle Vegafjord, nå Hestmannen og dro nedover.
Kaptein Toft førte Vegafjord nedover mot Skagerrak. Hensikten var i første omgang å heve ubåten for å få tak i den verdifulle lasten. Deretter var det stålet i selve ubåten, og eventuelle andre verdifulle ukjente ting som vil gi penger.
Hevinga gikk greit, men Høvding måtte ha tysk hjelp av en stor lekter som hevet U 843. Da undervannsbåten kom opp ble tårnluken åpnet, og der lå de omkomne rett under luken. De døde ble først hentet ut, og etter de var identifisert ble de begravd på Kvibergs kirkegård i Gøteborg.
Sønnen til en av de omkomne fikk under begravelsen en trehest i gave hos Høvding. Den var funnet i skapet til guttens far, og var kjøpt i Bergen. Gaven ble gitt i 1958 under seremonien.
Hjemturen
En måned etter at ubåten var hevet ble den slept langs Svenskysten opp mot Göteborg. Derfra fortsatte slepinga mot Moss hvor den skulle dokksettes før den skulle slepes nordover mot Sandnessjøen. Nå var det Norske flagget heist i flaggmasten.
Her bekreftet Einar Høvding at ballasten i kjølen var reint tinn, slik som det var ventet. Lasten har en verdi på ca. to millioner, fortalte Høvding til media. Vesentlig i form av metaller som tinn, molybden og wolfram. De betydelige mengder narkotika var også i behold, og tollerne i Moss fikk uvanlige problemer da man ble konfrontert med en mengde opium. Tilsvarende mer en tre års forbruk i Norge.
Overraskelser
At verdien på lasten var større visste neppe Einar Høvding da, men at det var store verdier var nok alle klar over. Den verdifulle lasten ble losset i Moss, bare litt av ballasten i tinn var med oppover mot Sandnessjøen. Da de åtte stengte torpedorørene ble åpnet, fant Høvdings folk syv tønner sild i hvert torpedorør. Silda ble smakt på, men var ikke av beste kvalitet lenger. Selv om den ikke direkte var ødelagt, forteller en av de som var med på hevinga.
Da Vegafjord kom tilbake til Sandnessjøen måtte rederiet rapportere lasten, også her. Men det var bare litt av tinnet som var med som ballast. Likevel forteller historien om liv og røre i både toll og andre offentlige organer når de fikk høre at det i Vågen fantes bl.a flere hundre kilo opium.
Men det var bare et rykte som oppsto. Lasten var sikret og tatt rede på i Moss. Etter hvert ble hele lasten overtatt eller solgt til forskjellige interessenter. Verdien på lasten var på 60 millioner D-mark. Høvding fikk 1,6 millioner i fortjeneste sier historien, og i følge svenske aviser. Andre mener fortjenesten var langt høyere.
Kilder:
Gamle svenske blad.
Personer som var med på hevinga
Arkiv bilder
Kriegsgraber in Westeuropa und Uberse