Onsdag er siste dag på juni-samlingen av fylkestinget i Sandnessjøen. Her er noen av partienes uttallelser, som har kommet før siste dag.
SENTERPARTIET: – Må ha «glemt» at regjeringen kutter opp mot en halv milliard kroner
Anløpene av Nord-Solvær er en viktig sak som har skapt stort engasjement i Nordland Senterparti, både lokalt og regionalt.
– I dag ble saken løftet inn i fylkestinget i Nordland av Høyre, men uten at regjeringens kraftige økonomiske kutt for både fylkeskommunen og kommuner i Nordland ble nevnt med et ord, sier Kim Andre Haugan Schei (Sp).
Schei er i likhet med partifellene i fylkestinget klar på at opp mot en halv milliard kroner mindre fra staten er årsaken til en vesentlig del av kuttene Nordland fylkeskommune må gjennomføre.
– Helgelandskysten har, som vi synger i sangen, mange tusen øyer som perler på snor. Der bor det mange, eller få, og enhver person som bor på disse øyene er innbyggere i Nordland og Norge på samme måte som befolkningen for øvrig. Da har de rett til gode og tilpassede tjenester på samme måte som en hvilken som helst nordmann, mener Iren Beathe Teigen (Sp). Hun er tydelig på at innbyggerne her opprettholder bosettinger, arbeidsplasser, gir verdiskaping, lever i pakt med naturkreftene, holder tradisjoner i hevd og gir et stort bidrag til det sammensatte og berikende fylket og landet vi bor i.
– Havfolket har vært her lengst, lenge før det ble etablerte byer i Nordland, og øyværingene har vært uvurderlige for utviklingen av byer, industri og utvikling i Nordland, det må vi aldri glemme, mener Teigen.
Endret inntektssystem
På tross av dette stiller ikke storsamfunnet opp med de ressurser som trengs for å drifte og bevare det unike kystsamfunnet i Nordland, mener Schei.
– Når inntektssystemet er blitt endret slik at pengene styres av antall hoder, taper både fylkeskommunen og de fleste andre nordlandskommunene. Det at eksportinntektene heller ikke regnes hjem, men kommer til de kommunene der styrerommene ligger, gjør heller ikke saken bedre, ifølge Schei.
Senterpartiets Karl Hans Rønning har også sett seg lei på at Høyres argumentasjon i fylkestinget sjelden tar innover seg de kraftige kuttene fra regjeringen.
– Det er svært merkelig å være vitne til argumentasjonen, der de ikke anerkjenner at Nordland fylkeskommune og mange andre nordlandskommuner har blitt rammet av kraftige kutt, og dermed presses til å dra ned tjenestene på bakgrunn av dette, sier han.
Schei stiller seg også undrende til Høyres synspunkter i sak når man i stortinget stemmer ned Senterpartiets forslag for å gi fylkene bedre vilkår for å kunne drifte båt og ferge, for så å angripe Senterpartiet i fylkestinget.
Ikke nok penger til kommuner og fylkeskommuner
Schei synes også det er beklagelig at Norges lengste fylke, med over 26 600 kilometer kystlinje, ikke tilgodeses med midler som ivaretar kystbefolkningen og kystkommunene spesielt.
– Nordland Senterparti har ikke gått til valg på å legge ned båter, samband eller å kansellere anløp. Det har vi blitt tvunget til av regjeringspartiene, mener han. Inntektssystemet og overføringene til Nordland gir svært vanskelige prioriteringer, og kuttene fra storsamfunnet har vedvart og kommer til å vedvare over år. Det kommer vi ikke bort fra, mener Teigen.
– Ja, der finnes alltid andre måter å prioritere på, men nå må Høyres representanter se sørover og til sin egen statsminister for å høre om det er noe man kan gjøre med systemet for å sikre bedre vilkår for Nordland fylkeskommune og småkommunene i Nordland.
Full tillit til fylkesrådet
Både Teigen, Rønning og Schei har full tillit til samferdselsråd Bent-Joacim Bentzen, som står i en svært utfordrende økonomisk hverdag.
– I saken rundt Helgelandspendelen har det vært flere møter mellom fylkeskommunen og Lurøy kommune for å få innspill. Det har allerede gitt endringer som kommunen har ønsket, slik som 3 ferger fremfor 2. Anløp og ekspeditør på Nord-Solvær utgjør kostnader, og nå er Lurøy kommune bedt om å bidra til å finne løsninger som gjør det mulig å anløpe Nord-Solvær, sier Schei. Han berømmer fylkesråd Bentzen for en konstruktiv tilnærming til problemstillingen, og har tro på at fylkeskommunen og kommunen sammen kan finne en løsning.
Senterpartiet: Kampen for Nesna og høyere utdanning på Helgelandskysten fortsetter
I Senterpartiets representantforslag om at Statsbygg ikke skal selge bygningene på studiested Nesna ble debattert i Stortinget i dag. Det var et tydelig stortingsflertall bestående av regjeringspartiene og FrP som går imot studentene på Nesna som krever å få fullføre utdanninga si på Nesna.
Men kampen for å opprettholde høyere utdanning på Nesna og i Sandnessjøen fortsetter. Derfor fremmer Senterpartiet følgende forslag som behandles i Stortinget under saken om revidert nasjonalbudsjett (RNB) fredag:
«Stortinget ber regjeringen, innenfor økningen i antall studieplasser, tildele 100 studieplasser til Campus Nesna, herunder studieplasser til grunnskolelærerutdanning, barnehagelærerutdanning og sykepleierutdanning.»
— Dersom det ikke blir satt i gang krisetiltak på Helgeland, blir det dramatiske mye vanskeligere å skaffe utdannet personale til kommunenes kjerneoppgaver, sier Siv Mossleth, stortingsrepresentant fra Nordland.
Da Nord universitet vedtok å legge ned lærerutdanningen på Campus Nesna, gikk søkingen til lærerutdanning på Helgeland ned med 40 prosent. Det ble ikke lyst ut barnehagelærerutdanning i det hele tatt på Helgeland i 2020. Også søkingen til sykepleierutdanning har gått tilbake på Helgeland etter at sykepleierutdanningen i Sandnessjøen ble lagt ned.
Utdanning av lærere, barnehagelærere og sykepleiere er helt avgjørende for at kommunene sitt velferdstilbud skal kunne fungere – så også på Helgeland. Uttalelser, blant annet fra Indre Helgeland regionråd, påpeker alvoret i situasjonen.
— I tildelingen av nye studieplasser, er behov for å øremerke en del av studieplassene slik at de imøtekommer kompetansebehovet i hele landet ved at de også tilfaller mindre studiesteder, også på Helgelandskysten, sier Mossleth.
Senterpartiet: Flere flyforslag fremmes på Stortinget fredag
Fredag fremmer Senterpartiet forslag i RNB og tredje koronakrisepakke om lengre avgiftskutt og koronakompensasjon for luftfarten. I tillegg ønsker partiet flere FOT-ruter (Forpliktelse til offentlig tjenesteyting).
De omfattende smitteverntiltakene og reiserestriksjonene i forbindelse med korona-krisen traff luftfarten hardt og momentant. Senterpartiet foreslår i reviderte nasjonalbudsjett og koronakrisepakke 3 at tidsperioden for fritak for flypassasjeravgift, lufthavnavgifter og redusert momssats forlenges. I første omgang ut året.
— Norsk luftfart over lenger tid har vært i en vanskelig situasjon, også før korona-krisen. Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF har gjennomført flere omfattende avgiftsøkninger som har svekket luftfarten, og gjort selskapene mindre rustet til å håndtere den krisen som nå har oppstått, sier Siv Mossleth.
Det er viktig å få flere flyruter inn som FOT-ruter. Dette er flyvninger staten kjøper fordi det ikke er grunnlag for kommersiell drift. Senterpartiet ønsker flere FOT-ruter for å få flere og billigere flyruter for folk og næringsliv i distriktene.
— Jeg ser at en samlet samferdselskomite i Nordland har bedt om at flygninger Stokmarknes –Bodø blir en del av FOT-rutene. Det er en bra anmodning. Senterpartiet har også tidligere bedt om flere FOT-ruter. I tillegg trengs det en gjennomgang av om det er behov for flere avganger til og fra de flyplassene som allerede er en del av FOT-systemet, sier Siv Mossleth, transportpolitisk talsperson i Senterpartiet.
Luftfarten er utelatt fra den ordinære kompensasjonsordningen for virksomheter med stort omsetningsfall. Senterpartiet mener staten må dekke en andel av tapet, også for flyselskapene.
— Luftfarten må ha langsiktige rammevilkår for et godt flytilbud i hele Norge. Senterpartiet vil ha en kompensasjonsordning for luftfarten. Men den må avgrenses til flyselskapenes omsetning knyttet til flyselskapenes virksomhet i Norge, sier Mossleth.
Arbeiderpartiet: Sosiale medier må ikke gå under radaren
Sosiale medier som Facebook, Twitter med flere har relativt begrenset ansvar for hva som formidles videre på deres digitale plattformer. Ytringsfrihetskommisjon har blitt kritisert av flere for å ha et for svakt juridisk mandat. -Det er på høy tid at man utreder nye lover for å stille store sosiale plattformer på nett til ansvar. Nå må regjeringen starte arbeidet med et slikt lovverk, sier fylkesvaraordfører Simon Johnsen (Ap)
I dag gis det rom for ytringer som ikke er akseptert i vårt samfunn. Det kan dreie seg om rasisme, hets av forskjellig slag og diskriminerende uttalelser. -Dette må det bli slutt på, og nå må sosiale medier ansvarliggjøres. Vi kan ikke lenger akseptere at de går under radaren, sier fylkesvaraordfører Simon Johnsen (Ap) i Nordland Fylkesting.
Nordland fylkesting ønsker at man skal ansvarliggjøre store formidlere på sosiale medier igjennom lovverket, og ber regjeringen om å utrede en lov som ikke begrenser ytringsfriheten, men som beskytter ytringsfriheten til de som hetses ut av debatten. -Vi må snu opp ned på hva som er greit og ikke greit. Slik kan vi få en rensligere offentlig debatt, avslutter Simon Johnsen (Ap).
Arbeiderpartiet: Underlig fra Johnny Finstad om Hålogalandsvegen
Stortingsrepresentant Jonny Finstad hevder at en oppsplitting av anbudene i mindre oppdrag setter Hålogalandsvegen i fare.
I tillegg hevder han at tiden begynner å renne ut for en fornuftig løsning. Dette virker litt underlig, allerede i 2019 så opposisjonen i Stortinget at størrelsen på anbudet var i ferd med å bli uhåndterlig stort– et anbud på opp mot 10 mrd. kr. Så tidlig ble det reist spørsmål om det må være slik.
Nå imøtegår Arbeiderpartiets fylkestingsrepresentanter Odd Arnold Skogsholm og Per Christian Brennvik Jacobsen, sammen med stortingsrepresentant Åsunn Lyngedal (Ap), Johnny Finstads utspill.
Regjeringen argumenterte, da opposisjonen påpekte størrelsen på prosjektet, med at offentlige midler må brukes på en god måte for å sikre konkurranse. Spørsmålet blir hvem av entreprenørene i nord som reelt sett kan konkurrere om et 10 mrd. kr-prosjekt. Hvor mange anbydere får man?
Dette har medført at flere politikere I vinter og vår har krevd at staten ikke skal lyse ut konkurransen om Hålogalandsveien som én stor kontrakt, men dele opp anbudet slik at norske entreprenører har reell sjanse til å konkurrere med utenlandske gigantselskap med muskler nok til å slåss om hele prosjektet. Som svar til Finstad er det da på sin plass å si at kravet om flere mindre anbud ikke har kommet overraskende på, det har vært en kjent problemstilling helt siden i fjor.
Arbeiderpartiets fylkestingsrepresentanter Odd Arnold Skogsholm og Per Christian Brennvik Jacobsen, samt stortingsrepresentant Åsunn Lyngedal (Ap), forventer at regjeringen tar til etterretning at Stortinget ønsker at dette anbudet skal deles opp. Regjeringen må bruke tiden effektivt fram til Stortingets høstsesjon, når de skal lage proposisjonen om Hålogalandsvegen.
Stortinget har pekt på at hensynet til norske arbeidsplasser må veie tungt, og det har også vært pekt på risikoen for at kinesiske aktører skal drive veien som går rett forbi Luftforsvarets hovedbase i nord.
Fylkestinget i Nordland vedtok enstemmig den 20. april 2020 at prosjektet burde deles opp med tanke på muligheten for lokal deltagelse. Da er det jo påfallende at Høyres representant på Stortinget fra nord, bryter med sine egne representanter fra Nordland.
-Vi foreslår at Finstad og regjeringen tar Stortinget på alvor og rydder opp i saken, sier Odd Arnold Skogsholm, Per Christian Brennvik Jacobsen og Åsunn Lyngedal.
Krf: Fortsatt vedlikehold og utvikling av fiskerihavnene
Prosessen med overføring av de statlige fiskerihavnene til fylkeskommunene er som kjent ikke fullført.
Dette med begrunnelse i at fylkene ikke vil overta eierskap og ansvar før tilstrekkelige ressurser for å ivareta denne viktige oppgaven foreligger. Samtidig er Kystverket i ferd med å avvikle sin forvaltning av fiskerihavnene.
Fiskerihavnene er ei viktig forutsetning for ei lønnsom fiskerinæring og det viktigste bindeleddet mellom havet og markedet, og fiskeriflåten har gjennomgått store endringer og modernisering de siste årene.
I påvente av avklaring på ansvar og finansiering har planlegging og fullføring av fiskerhavnprosjekter stoppet opp, samtidig som vedlikeholdsetterslepet øker.
Videre bør fiskerihavnprosjektene i Andøy, Værøy, Røst og på Ballstad gjennomføres med statlige midler fordi de er av nasjonal interesse. Andenes kommune, som i utgangspunktet var lovet å overta arealene etter hovedflystasjonen da den ble nedlagt i 2016, må gjennomføre sin omstilling ut fra nye premisser siden forsvaret ikke vil frigi området til næringsdrift. En realisering av Andenes havn ville være et post-koronatiltak som korrigerte for de utfordringene som dette har skapt for omstillingsarbeidet i kommunen.
Nordland fylkesting ber om at Kystverket fortsetter sitt vedlikehold på fiskerhavner i påvente av avklaring av ansvar for havnene. Mange av Nordlands havner må gjennomgå store utbedringer som for eksempel mudring. Dette må skje omgående for å kunne ta imot båter uten at de får bunnkjenning og fiskeleveransene går til andre steder.
Høyre: Forslag om fortsatt anløp Nord-Solvær ble nedstemt
I en interpellasjon til fylkestinget fremmet fylkestingsrepresentant Stig Tore Skogsholm et forslag om at Nord-Solvær skal fortsette som behovsanløp med Helgelandspendelen. Forslaget ble nedstemt.
Etter at beslutningen om å kutte ut anløp av Nord-Solvær med den kommende Helgelandspendelen ble kjent, har reaksjonene vært mange. Øya har 7 fastboende, mange fritidsboliger, samt næringsvirksomhet.
Skogsholm pekte blant annet på at fylkestinget tidligere har vedtatt at det skal være behovsanløp på Nord-Solvær, og stilte spørsmål ved om fylkesrådet har anledning til å overse et fylkestingsvedtak.
-Jeg har problemer med å se at et kutt av dette anløpet er i tråd med fylkestingets vedtak. Deviasjon, altså avvik fra den korteste traseen, er ikke et tema her. Med terminaltid tar det ikke mer enn enn 2-3 minutter å utføre dette anløpet. Men det gjør at vel 5-600 årlige reisende kan gjøre sine turer frem og tilbake uten å måtte bruke egen båt, som er alternativet hvis fylkesveien til øya fjernes, sa Skogsholm fra talerstolen.
Også komitéleder for samferdsel, Joakim Sennesvik (H) stilte spørsmål i saken. Blant annet på om fylkesrådet er fornøyd med hvordan fylkeskommunen gang på gang blir kritisert for manglende dialog knyttet til endringer i samferdselstilbud.
-Dessuten er slik politikk i sterk kontrast til det Senterpartiet gikk til valg på i fjor høst. Dette er ikke akkurat å ta «hele Nordland i bruk», som har vært Senterpartiets slagord. Nå legger de nok en gang opp til å rive vekk livsgrunnlaget for et lite lokalsamfunn, sier Sennesvik.
Gruppeleder Beate Bø Nilsen (H) tok opp økonomi, som fylkesråden og flertallet i fylkestinget har brukt som argument for å kutte anløpet.
-Under dette fylkestinget har Senterpartiet, Arbeiderpartiet, SV og KrF valgt seg et årsresultat på over 88 millioner kroner, etter at man har fylt fondene, når vi behandler regnskapet for 2019. Det viser at Nordland fylkeskommune har penger til å løse saken. Da kan man ikke argumentere med at fylkeskommunen ikke har nok penger til å drive samferdselstilbud som dette, sier Bø Nilsen.
Fylkestingsrepresentant Anita Sollie (H) har også engasjert seg i saken.
-Det er synd å se at fylkesrådet overkjører et tidligere vedtak i fylkestinget i denne saken. Vi fikk støtte fra Frp, Rødt, Venstre og MDG, men det er svært skuffende at posisjonen, og da spesielt Senterpartiet, går imot egne lokallag og ikke vil støtte vårt forslag om å bevare anløpet, sier Sollie.
Opposisjonen i fylkestinget vil nå vurdere å fremme forslag om lovlighetskontroll i denne saken, med bakgrunn i at fylkesrådet ser helt bort fra et tidligere vedtak i fylkestinget.