Verden vil bedras. Systematisk og konsekvent.
Pakkes bort. Er det noen som husker «Oppblåsbare-Barbara»?
Denne enestående imøtekommende kvinne hvis store fortrinn besto i at hun med et par enkle håndgrep, uten en eneste innvending, lot seg pakke bort når hun hadde gjort jobben. Hvilket besto i å være oppblåsbar madrass samt illusjonsmaker for stakkars mannfolk som ikke hadde mot til å innrømme sin egen manglende evne til å tåle hud mot hud, samt alt som derav følger.
Men det er rimelig at Barbara måtte tape kampen i en teknologisk avansert verden. Det er galt nok for en stakkar å bli avslørt som taper på det seksuelle planet, om man ikke i tillegg skal avsløres som teknologisk noksagt.
Derfor, bort med død plast og stive blikk, og inn med levende teknologisk avansert sex!
Gift med robot. Om få år har vi robot-sex, forkynte nemlig VG for noen år siden. Og innen 2050 gifter vi oss med roboter, ifølge samme kilde, som med sedvanlig entusiasme, når ordet sex er innblandet, siterte nederlandske forskere, samt innhentet diverse kommentarer fra kompetente kilder. For i sånne saker er det viktig å ikke bedrive «enkilde-journalistikk».
Ja, hva skulle vi gjort uten forskere, og hva skulle vi gjort uten VG som påtar seg den tunge byrde å drive forskningsformidling.
Uunnværlig. Det er jo ikke lenge siden forskerne slo fast at det ser ut til at menneskene foretrekker å være rike og friske framfor å være syke og fattige, og at de som ikke har tilstrekkelig tilgang på mat, blir mer sultne enn andre.
Forskere er som vi skjønner, en uunnværlig hjelp til å få dypere innsikt i vår komplekse verden. Og denne gangen handler det altså om robot-sex. Det er så betryggende å få vite at framtidens roboter vil ligne mer og mer på mennesker.
I så måte kan vel VGs journalister betraktes som en god og illustrerende begynnelse av utviklingen.
Aldri før. Hvilket får meg til å tenke på han der nyansatte ekspeditøren i sex-butikken som fikk sjansen til å passe sjappa alene, mens sjefen var ute en tur. Først dukket det opp en strålende hvit blondine på jakt etter en svart dildo, for, som hun sa, «jeg har aldri hatt en neger før». Og ikke før var hun gått før en svart kvinne kom inn, på jakt etter en hvit av samme slaget med motsatt begrunnelse.
Til slutt kom en noe ubestemmelig dame inn som med stor interesse studerte en rutet variant på øverste hylle.
– Den må jeg bare ha, uansett pris, for jeg har aldri hatt en rutet før.
Den nye ekspeditøren var hjelpsomheten selv og sørget for at alle fikk sitt, mot klekkelig betaling, selvsagt. Så da sjefen kom tilbake og spurte hvordan det hadde gått, kunne mannen fortelle at; først solgte jeg en svart dildo for 400 kroner, så solgte jeg en ditto hvit for 800 kroner, og til slutt solgte jeg sjefens nye termosflaske for 1200 kroner.
Surrogat. Verden vil altså bedras. Systematisk og konsekvent. Det finnes liksom ikke noen grenser for hva vi lar oss by av surrogater for virkelig liv. Og forskere og aviser finner det åpenbart helt OK at menneskene blir lurt og bedratt.
Forskerne framskriver eksisterende trender og får dermed de villeste svar som er som skapt for VGs totale hjernedød.
Soldaten. Nei, takke meg til vår venn soldaten.
Ja, du har kanskje hørt historien om rekrutten som kom så aldeles for sent til oppstilling. Ja, når sant skal sies så ble vel helgepermen strukket til tirsdag – muligens onsdag. Hvilket naturligvis avstedkom et uvær av refsende oppstrammere fra troppssjefen, som, etter at han på utallige måter hadde fortalt stakkaren som sto der i en slags givakt med et utilbørlig salig glis om munnen til tross for haglskurene av skjellsord, hvilken laban og dårlig soldat han var, spurte:
Men, hvorfor?! Hvorfor er du så sein?! Jau, ser du, sa gutten, eg hev teke på meg noko elsking uppe i dalen…