Helgelands Blad omtalte i mai 2020 at pris, ikke kvalitet og kompetanse, avgjorde da Femur Bygg AS vant anbudet om å bygge omsorgsboliger for Alstahaug kommune på Haugerud. I omtalen ble det også skrevet at det var aktivitet på byggeplassen både i påsken og 1. mai.
Klager er Femur Bygg AS ved daglig leder, som mener Helgelands Blads omtale er negativt vinklet, og fremstiller det som om firmaet leverer dårligere kvalitet enn konkurrentene. Klager avviser dette, og innvender at avisa verken før eller etter publisering tok kontakt for kommentarer. Etter klagers mening mangler fremstillingen dermed relevant informasjon som kunne gitt et annet inntrykk. Klager forklarer blant annet at firmaet hadde lavere pris fordi de ga tilbud med elementbygg som byggeteknisk prinsipp, i motsetning til konkurrentenes «på plassen-bygging». Når det gjelder aktiviteten på byggeplassen på «røde dager», påpeker klager at den var avklart med byggherren, Alstahaug kommune, og at det handlet om nødvendig arbeid.
Helgelands Blad avviser brudd på god presseskikk. Slik avisa ser det, omhandler de påklagede publiseringene kommunens anbudspraksis og manglende oppfølging av egne prosjekter. Helgelands Blad mener det var naturlig å omtale firmaet som vant anbudet (klager) med navn. Avisa kan imidlertid ikke se at klager kan karakteriseres som noen angrepet part. Etter avisas mening var det derimot kommunen som måtte kontaktes for kommentarer, noe som også ble gjort.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener Helgelands Blad har satt søkelys på et viktig tema; anbudsprosesser og kommunens håndtering av slike. Gitt tematikken er utvalget enig med avisa i at kommunen var en sentral part å kontakte.
Når mediene kontakter kilder, er det gjerne av to grunner: for å innhente en samtidig imøtegåelse, jf. punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP), og for å kontrollere opplysninger, jf. VVP 3.2.
Retten til samtidig imøtegåelse gjelder ved angrep i form av sterke beskyldninger, og slik utvalget ser det, blir klager implisitt utsatt for et slikt angrep i den første av de påklagede artiklene. Gjennom ordvalg og kontekst blir klager mistenkeliggjort, og knyttet til dårlig kompetanse, dårlig kvalitet, useriøsitet og brudd på arbeidstidsregler og strenge koronarestriksjoner. Dette er forhold utvalget mener klager burde fått kommentere.
Etter utvalgets mening var klager dessuten en relevant kilde som avisa åpenbart skulle kontaktet med tanke på opplysningskontrollen. Den første av de to påklagede publiseringene er for dårlig opplyst, og PFU merker seg at heller ikke kommunen er hørt her. Opplysningen om aktivitet på byggeplassen synes i hovedsak å være basert på at «en del folk reagerte», og at avisa «blir fortalt» og er «opplyst», uten nærmere kildehenvisning. Utvalget viser igjen til VVP 3.2, som ikke bare krever at mediene skal kontrollere at opplysningene er korrekte, men også at mediene er aktsomme i behandlingen av informasjon fra anonyme kilder, og at det tilstrebes bredde og relevans i kildevalget.
Helgelands Blad har brutt god presseskikk på punktene 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.
Oslo, 23. september 2020
Anne Weider Aasen, Gunnar Kagge, Ellen Ophaug, Frode Hansen, Ylva Lindberg, Erik Schjenken, Ingrid Rosendorf Joys