Justispolitisk talsmann i Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, sier det er naturlig å diskutere endring av rettskretser med regjeringen. – Men å legge ned rettssteder er ikke aktuelt, sier han.
Før helga ble det klart at regjeringen, tross mindretall, vil forsøke å få endret domstolstrukturen, gjennom å slå sammen rettskretser i Norge. Det er ventet at forslaget vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av året.
Dersom forslaget går igjennom, betyr det at på Helgeland blir de to rettskretsene Brønnøy og Alstahaug slått sammen med Rana rettskrets med én felles ledelse. Brønnøy og Alstahaug har i så fall ikke lenger egne tingretter, men opprettholdes som rettssteder, altså avdelinger, underlagt Rana.
Dette forslaget var på høring i vår, men ble i sommer skutt ned av Fremskrittspartiet som da hadde gått ut av regjering. Den gang sa Per-Willy Amundsen følgende til Helgelands Blad om forslaget:
«Dersom regjeringen fremmer det, så blir det et nederlag. Domstolstrukturen skal være uforandret og rettskretsene bestå.»
Døra på gløtt
Nå er ikke Amundsen, som også sitter i Justiskomiteen, like kategorisk:
– Det er naturlig at vi snakker med regjeringen. Men vi ønsker ikke å legge ned tingretter.
– Kan dere komme til å støtte et forslag om endring av rettskretser?
– Det kan være en fornuftig fremgangsmåte for å få bedre ressursutnyttelse ved de domstolene som har få saker og relativt dårlig ressursutnyttelse i dag. Men det er uansett ikke aktuelt å legge ned rettssteder, sier han.
– Vil ikke det å slå sammen rettskretser være det samme som å legge ned tingrettene?
– Nei, de skal opprettholdes som rettssteder. Men dette er en sak som skal behandles i Fremskrittspartiets stortingsgruppe, og vi har ikke konkludert med noe ennå. Vi må diskutere saken internt først, sier han.
Innhold
Tilsynelatende er forslaget som foreligger «mildt» i den forstand at tingrettene som forsvinner opprettholdes som avdelinger. Men kritikerne frykter at avdelingene blir utarmet over tid til fordel for hovedsetet.
Det er heller ikke definert hva slags innhold, hvor mange ansatte og hva slags funksjoner avdelingene skal ha.
– Hvis Frp skal støtte forslaget, vil dere da stille krav til innhold og funksjon?
– Det er et veldig interessant spørsmål og den typen problemstillinger vi vil ta opp med regjeringen. Det er ikke flertall for å legge ned rettssteder, men en justering av rettskretser er fullt mulig. Men da må vi vite hva det innebærer og vurdere fordeler opp mot ulemper, svarer han og tilføyer:
– Mitt anliggende er om vi kan opprettholde domstoler og gi dem flere arbeidsoppgaver. Det er problemet til Senterpartiet – de er mer opptatt av å opprettholde tingrettene, kontorene, enn å sørge for at de har noe å gjøre.
– Finne distriktsvennlige løsninger
Amundsen er ikke enig med kritikerne av forslaget. Han mener at å slå sammen kretsene kan gi bedre utnyttelse av ressursene.
– Det blir én ledelse som styrer sakene bedre. Vi har tingretter som kunne kjørt langt flere saker enn de gjør i dag. Å endre rettskretsene gir rettsstedene muligheten til å avvikle flere saker, noe som igjen gir et bedre grunnlag for å sysselsette folk. Det kan for eksempel bety at en liten tingrett i Nordland kan få flere saker, og dermed større grunnlag for drift. Mange store rettssteder er overbelastet og har lang ventetid. Ved å fordele sakene på flere rettssteder, gir det bedre ressursutnyttelse, og også et grunnlag for at de kan eksistere.
Han mener det går an å finne gode løsninger for distriktene.
– Det som er viktig for oss er at vi ikke havner i en situasjon der folk må reise langt for å føre en sak for retten. Vi må ha et visst nærhetsperspektiv. Jeg mener det finnes muligheter for å finne løsninger som også er distriktsvennlige, sier han.