Takk for stort engasjement i sykehusdebatten!
I det siste har det vært flere innlegg både på sosiale medier og i Helgelands Blad, der det stilles spørsmål rundt hvordan vi stiller oss i sakens anledning. Med dette innlegget søker vi å tydeliggjøre flere momenter som har vært og er viktige, i veien videre mot nytt hovedsykehus på Helgeland.
Ny virkelighet
Først og fremst; virkeligheten ett år tilbake i tid var helt annerledes enn der vi befinner oss i nå. Vi ble presentert den nedslående og utilstrekkelige rapporten fra den eksterne ressursgruppen, og vi fikk servert en økonomisk bæreevneanalyse som var ufullstendig og ekskluderende.
I nesten alle alternativene som ble fremlagt var behovene til kystbefolkningen og befolkningen sør på Helgeland omentrent ikke nevnt.
Alstahaug kommune, i samarbeid med 11 andre kommuner, og også mange andre viktige pressgrupper, brukte hele fjoråret på å stille kritiske spørsmål ved det vi mente var helt vesentlige mangler ved de utredningene som vi ble forelagt. Vi påpekte den faglige tyngden sykehuset i Sandnessjøen har, det mangfoldige medisinske tilbudet, og det store antall pasienter som blir behandlet her. Vi framhevet geografi og det grunnleggende kravet om et likeverdig helsetilbud for alle på Helgeland.
Høie bekreftet
Etter sprikende vedtak i Helgelandssykehuset og hos Helse Nord, samt fylkestingets vedtak om to sykehus på Helgeland, knyttet det seg naturlig nok stor spenning hos oss alle til helseminister Bent Høies avgjørelse 27. januar.
Med sitt vedtak bekreftet han Helse Nords vedtak fra 18. desember 2019. Dette vedtaket fastslår, utvetydig, at det skal være to sykehus på Helgeland, et hovedsykehus i Sandnessjøen og omegn og et akuttsykehus på Mo. Ledelsen skal flyttes til hovedsykehuset, og Høie påpekte at den endelige lokaliseringen av hovedsykehuset i Sandnessjøen og omegn vil bli nærmere utredet i konseptfasen.
Neste skritt
Vi står nå ovenfor neste skritt i gjennomføringen av vedtakene gjort av Helse Nord og Bent Høie. Selv om vi helst hadde sett at konseptfasen allerede var igangsatt, må også vi forholde oss til gjeldende situasjon.
Det er to faktorer som i hovedsak forårsaker «treghet i systemet» rundt prosessen på nåværende tidspunkt. Det første er åpenbart situasjonen med Covid-19. Helgelandssykehuset har (som alle andre helseforetak) måttet benytte tiden fra 12. mars frem til nå med fullt fokus på å rigge seg for pandemien. Dette trenger ingen ytterligere kommentar.
Det andre punktet er at det er et nyvalgt styre, samt styreleder i Helgelandssykehuset, som trenger noe tid for å bli kjent med saken. På grunn av pandemien har styret enda ikke fått møttes fysisk.
Rana slår kiler
Det hevdes at Rana kommune har akseptert vedtaket om at hovedsykehuset på Helgeland skal ligge i Sandnessjøen med omegn.
Vi stiller oss tvilende til denne påstanden, fordi vi vet at Rana kommune bruker store ressurser på å slå kiler inn i vedtaket. Som eksempel vises til brev av 24. april 2020, der Rana kommune ber om et omfattende innsyn i 2025-prosessen og ønsker all korrespondanse fra Helgelandssykehusets styremedlemmer til/fra alle ansatte i perioden fra 26. februar til 24. april dette år.
Det gjøres i et åpenbart forsøk på å sverte nye styremedlemmer, som de har vært kritiske til fra dag en.
I tillegg har ordfører Geir Waage flere ganger stått frem med at det vil være problematisk å flytte ledelsen fra Rana til Sandnessjøen. Rana kommune ønsket to-sykehusmodellen under forutsetningen om at det største sykehuset skulle ligge på Mo, og man opplevde nærmest en parodisk gjentagelse om at Helse Nords vedtak ikke var akseptabelt.
Rana Utvikling som er kommunens næringsetat har som klart uttalt strategi å skape et så sterkt sykehus på Mo som mulig, og det er vi helt sikre på at de kontinuerlig jobber for.
Godt samarbeid
Med dette som bakteppe er det ekstremt viktig at vi rigger oss med gode ressurser, som vet hva de jobber med, og som vi har full tillit til vil følge opp statsrådens vedtak.
Vi har erfart at samarbeidet mellom de 12 kommunene har vært fruktbart og godt, og at vi har lyktes med mange av de målene vi satte oss da vi startet samarbeidet. Det er store fordeler i å holde på samarbeidet i tiden fremover.
Ved å frikjøpe Kirsten Toft og Espen Isaksen får vi folk som evner å følge opp suksessen fra i fjor og vi gjør dette sammen med 11 andre kommuner. Espen Isaksens rolle har vært omdiskutert, og det har skapt uro at han er ansatt i Mosjøen og omegn næringsforening.
Det er viktig for oss å slå fast at hans rolle og arbeidsinstruks er å jobbe for Høie sitt vedtak. Intet annet. Det er et samlet Helgeland regionråd som ber om dette. Dette vil gi oss stor tyngde og slagkraft som vi fort kan komme i behov for fremover.
«Og omegn»
Så til spørsmålet om begrepet Sandnessjøen og omegn.
Det er ikke lokalpolitikere som har funnet på begrepet eller bestemt hva som ligger i det. Helse Nords bestilling var at alle sykehuslokasjoner skulle vurderes ut fra et omegn på +20 minutter fra sentrum. Omegn-begrepet er i så måte ikke noe som er spesielt for Sandnessjøen, men en konkretisering fra Helse Nord av hvor langt unna man ser for seg at et sykehus kan ligge fra sentrum. Når man skal i gang med å bygge et nytt sykehus skal styret i Helgelandssykehuset vurdere hvilken lokalisering som er best for alle 78.000 pasienter på Helgeland.
Spørsmålet om den mest hensiktsmessige plasseringen av hovedsykehus innenfor Sandnessjøen og omegn skal utredes i konseptfasen. Dette skal sees i sammenheng med mange andre viktige momenter som funksjonsdeling, pasientreiser, akutte reiser osv.
I denne prosessen skal de fem tomtene Alstahaug og Leirfjord har stilt til rådighet bli analysert og vurdert ut fra alle perspektiv, men særs viktig; tilgjengelighet for pasienten.
Alle tomtealternativene ble spilt inn før 20 minutters begrensingen ble bestemt av Helse Nord og fra Alstahaug kommune er det eksisterende plassering, Karlsen-marka og Radåsmyra som er foreslått.
Hvis vi ikke tåler at de tomtealternativene som ligger innenfor 20-minutters avstand blir utredet, mister vi både seriøsitet og et av våre klart sterkeste argument fra prosessen i fjor, nemlig spørsmålet om tilgjengelighet for alle pasienter på hele Helgeland. Vi må også erkjenne at at Vefsn og en stor del av befolkningen på Helgeland mister sitt lokalsykehus i denne prosessen. Det er mange momenter som skal hensyntas når man «jakter» på den beste tomten.
Husker 1997
Vi har en klar strategi når det gjelder både hvordan veien videre skal være og hvordan vi ønsker å fremstå i prosessen fremover. Konfliktnivået må dempes, men for Alstahaug kommune er det et hovedmål å følge den videre prosessen rundt konseptfasen tett og konstruktivt.
Vi har bedt om møte med ny styreleder og nestleder i Helgelandssykehuset, og vi vil etterspørre hva som gjøres administrativt for å få prosessen rundt Helgelandssykehuset i gang igjen.
Med historikken fra 1997 er det ikke til å unngå at vi alle frykter for at også dette vedtaket skal treneres.
Vi kan forsikre innbyggerne om at vi ikke har noen planer om å legge oss bakpå. Vi har begge jobbet intenst med sykehussaken over år, og i innspurten ble det helt avgjørende at de andre 11 kommunene støttet forslaget om at hovedsykehuset skulle legges til Sandnessjøen med omegn. Den støtten krever lojalitet også fra oss i Alstahaug i tiden som kommer.
Vaktbikkjer
Til syvende og sist er det tilgjengelighet for alle pasienter som vil være det avgjørende når Helgelandssykehuset bestemmer hvor hovedsykehuset skal bygges. Det er den linjen vi har fulgt hele tiden, og det er den som har vært troverdig og fått gjennomslag.
Vi ber derfor om tiltro til at vi jobber med å få ministerens vedtak iverksatt så fort som mulig. Det er bestemt at det nye hovedsykehuset skal lokaliseres i Sandnessjøen med omegn, og vi skal være både vaktbikkjer og konstruktive som vertskommune opp imot Helgelandsykehuset i tiden fremover.
Peter Talseth
Ordfører (Sp)
Hanne Benedikte Wiig
Varaordfører (Rødt)