Kjære kolleger ved Helgelandssykehuset, og spesielt kollegene ved avdeling Sandnessjøen.
Dere har min fulle respekt og dypeste medfølelse for de sirkustilstandene dere har måttet stå i over lengre tid på bakgrunn av sykehuskonflikten.
Mistillit
Det er trist å se at overlege Tørris ved Helgelandssykehuset i Sandnessjøen nylig har valgt å takke for seg på bakgrunn av mistillit til ledelsen. Et valg som fra min side støttes fullt ut.
Jeg har fulgt debatteringen fra dag en, og jeg har lenge vært bekymret. Bekymringen ble ikke mindre da ledelsen for tre dager siden valgte å flytt all planlagt kreftkirurgi i Sandnessjøen til Helgelandssykehuset Mo i Rana med umiddelbar virkning. Et valg begrunnet i noe så kraftfullt og tungtveiende som pasientsikkerhet.
Lekket rapporter
For hva gjorde det med dere, kollegaer, da deres ledere ikke lot dere få innsikt i rapportene som lå til grunn for stengingen av avdelingen deres nå i januar, før lokal- og riksmedier fikk tilgang og trykket rapporten, åpen for lesing av alle og enhver?
Rapporter som i etterkant viser seg å ha inneholdt pasientsensitive opplysninger.
Hva gjorde det med dere da Helsetilsynet nylig var på befaring over flere dager i avdelingen og ga signal om at det heller var håndteringen av kreftkirurgisaken, fra ledelsens side som ga grunn til bekymring, heller enn selve behandlingen som utføres ved sykehuset.
Hva gjør det med dere at ledelsen påstår at fagmiljøet og spesialistkompetansen dere innehar i Sandnessjøen er likeverdig fagmiljøet i Mo i Rana, for at det i neste sving gjøres administrative beslutninger som forfordeler deres kollegaers tillit fremfor deres egen?
Jeg lurer på hvordan mine kollegaer har det på vakt når slike beslutninger tas uten at dere får mulighet til å påvirke utfallet, og ikke minst, hvordan har deres pasienter det?
Hvordan er det å stå i et slikt sirkus som legges opp på en slik måte at det uten tvil fører til svekket tillit mellom dere og ledelsen, og ikke minst mellom dere og den øvrige befolkningen?
113
Det er slik at fra det sekundet Olga faller om på en holme ytterst på Helgeland, skal hun komme i kontakt med en hel kjede av helsearbeidere som må samarbeide på høyt nivå for å yte den nødvendige helsehjelpen hun trenger, til riktig tid, og ikke minst med minst mulig risiko for at det skjer feil i forløpet.
Fra det sekundet 113 tastes inn på telefonen, til hun forhåpentligvis skrives ut til sitt eget hjem, skal hun komme i kontakt med ambulansefagarbeidere, sykepleiere, hjelpepleiere, portører, turnusleger/LIS-leger, overleger, radiografer m. flere. Alle disse må samarbeide etter beste evne underveis, for at behandlingen skal bli best mulig.
Tillit
Dette samarbeidet er totalt avhengig av tillit innad mellom faggruppene, såvel som tillit mellom dem og ledelsen. Det er slik at sykepleiere må kunne stole på ledelsen i den grad at de tør å melde fra når det skjer feil i et pasientforløp, og de må kunne stole på at ledelsen håndterer dette på en slik måte at sannsynligheten for at samme feil skal skje igjen, blir minst mulig.
Denne tilliten er det like viktig at leger innehar i vakt når de tar viktige medisinske beslutninger. Man må kunne stole på at systemet er så velfungerende at faren for å gjøre feil er så liten, at man som helsearbeider tør å ta viktige beslutninger. Hvis tilliten til ledelsen svekkes, vil det uten tvil gå ut over pasientsikkerheten.
Helsearbeid er lagarbeid, og et lag er aldri sterkere enn det svakeste ledd.
Enda større tap av tillit
Det er ikke tvil om at det er dyktige arbeidstakere av alle slag både ved helgelandssykehuset Mo i Rana, såvel som i Sandnessjøen. Kompetansen som allerede innehas burde alene være god nok til å kunne fortsette å utføre forsvarlig helsehjelp innen kirurgi (og øvrige medisinske grener) for hele Helgeland i fremtiden.
Hvorfor ledelsen ikke ser, og spiller på dette, er for meg uvisst. I mine øyne kunne ting sett annerledes ut, hvis ledelsen eksempelvis hadde foreslått ambulerende og vekslende kirurgisk virksomhet ved begge avdelingene. Da hadde utgangspunktet for samarbeid innad i fagmiljøet vært bedre tilrettelagt og kirurgene ved begge enheter hadde blitt samlet og kunne spilt hverandre gode.
Jeg kan ikke forstå annet enn at beslutningen som nylig ble tatt ikke resulterte i annet enn at kirurgene ved Sandnessjøen sykehus opplevde et enda større gap til ledelsen. Slik kan vi ikke ha det.
Ypperste kvalitet
Jeg håper og tror at Helse Nord nå kommer på banen med tiltak som bidrar til å styrke samholdet på Helgeland, og ikke minst pasientsikkerheten. Jeg har tillit til helseforetaket og tro på at pasienter både nord og sør på Helgeland skal kunne føle seg godt ivaretatt og få god behandling av ypperste kvalitet i fremtiden.
Jeg har tro på et sterkt og samlet fagmiljø ved Helgelandssykehuset.
Tonje Skjellstad
Lege