Undertegnede er administratorer i facebook-gruppa «Helgelandssykehuset Sandnessjøen». Denne gruppa har som hovedmålsetting å arbeide for at det framtidige hovedsykehuset på Helgeland skal lokaliseres i Sandnessjøen.
I de siste ukene er det imidlertid helt andre spørsmål enn lokalisering som har engasjert oss. Vi er selvsagt klar over at ei fb-gruppe på knapt to tusen medlemmer, ikke kan regne med å bli lyttet til, men vi har likevel behov for å gi uttrykk for vårt ståsted – i forhold til hendelser som strider mot vår oppfatning av hva som er rett eller galt.
En fredag i januar
I januar 2020 – på en fredag ettermiddag – fikk fagsjef Ida Bukholm trumpet gjennom at tarmkreftkirurgiske inngrep ved Sandnessjøen sykehus skulle stenges ned – med øyeblikkelig virkning.
Vi stilte oss helt uforstående til en slik beslutning. Beslutningen kom like før sykehusstrukturen på Helgeland skulle vedtas, og det er nærliggende å se nedstengningen i sammenheng med dette faktum. For det var jo slik at man i Helgelandssykehuset allerede i november 2019 kjennskap til den statistikk som var utgitt av Kreftregisteret.
Hvorfor gikk man ikke til aksjon på et tidligere tidspunkt – dersom man var bekymret for pasientsikkerheten?
Og: Det er i alle fall hevet over tvil at MÅTEN nedstengningen skjedde på i januar, kunne vært taklet på en helt annerledes måte – ved samhandling og samarbeid – i stedet for ved konfrontasjon. Ledelsen burde her innsett at deres dramaturgi i denne saken var helt feilslått.
Når tarmkreftkirurgien uka etter ble åpnet igjen i Sandnessjøen, var dette mot fagsjefens råd. Hun stolte med andre ord ikke på sine medarbeidere ved Sandnessjøen sykehus. Det hun tilbyr, er mistillit stedet for konstruktiv samtale og samarbeid.
Tillitskrise
Denne saken ble opptakten til en opptrapping av tillitskrisen mellom enhetene i Sandnessjøen og Mo i Rana. Fra lederhold forsøkte man å bøte på krisen gjennom dialogmøter mellom ledelse og fagpersonell, møter med tillitsvalgte og forslag til program med forbedringspunkter. Såvidt vi har forstått, har ingen av disse tiltakene hatt effekt.
I oktober d.å. får vi beskjed om at tarmkreftkirurgien ved Sandnessjøen sykehus igjen skal stenges. Og nå skal planlagte operasjoner flyttes til Mo i Rana. Og det pekes på at kirurgene ved Sandnessjøen sykehus skal delta i disse operasjonene. Argumentet for flytting er igjen pasientsikkerhet.
Vi mener at den beslutning som her ble tatt, er av det mest ukollegiale man kan tenke seg. For kirurgisk fagpersonell ved Sandnessjøen sykehus opplevdes tiltaket som svært provoserende og ydmykende. Og det forstår vi godt. Én av våre overleger har nå sagt opp sin stilling – først og fremst på grunn av den lederatferd som er utvist.
Mistillit fra eier
Umiddelbart etter at beslutningen om flytting av tarmkreftkirurgien til Mo, overprøves styret i Helgelandssykehuset av HN, som beslutter at funksjonen skal flyttes til Nordlandssykehuset.
Dette tas til etterretning av styret i HSYK – uten nevneverdig motargumentasjon. En så klar mistillit fra eier får altså ingen konsekvenser. Administrerende direktør i HSYK gir ikke uttrykk for at dette er grunn nok til å vurdere sin stilling.
Dette noterer vi oss – med vantro.
Kritikk fra tilsynet
Helsetilsynet kommer på banen. I klartekst gir de bl.a. uttrykk for at ledelsen ved HSYK har skadet pasientsikkerheten og foretakets omdømme. I styremøte 28. oktober i HSYK presterer AD å ikke nevne den alvorlige kritikk i forhold til arbeidsmiljø som kommer til uttrykk i Helsetilsynets uttalelse. For oss er det helt uforståelig at hun gir uttrykk for en virkelighetsoppfatning som er så til de grader ulik vår.
Pasientopplysninger
Så kommer saken om offentliggjøring av de sakkyndige rapportene – først presentert i Rana Blad – før fagmiljøene har fått anledning til å lese og kommentere. Hvem som er Rana Blads kilde, vites ikke. Men direktøren i HSYK hevder at det bare er tre personer som har hatt tilgang til materialet: AD selv, fagsjef og
med.dir.
Så viser det seg at rapportene – med, i alle fall indirekte, sensitive personopplysninger – er overlevert et PR-byrå (antakelig for at administrasjonen skulle få hjelp til håndtering av rapportene overfor media og egne medarbeidere i Sandnessjøen).
Ledelsen i HSYK delegerer altså foretakets taushetsplikt til et PR-byrå.
Etter vårt syn er dette en nesten utilgivelig feilvurdering fra ledelsens side. Datatilsynet kobles inn, og etter hvert også politiet. AD sier til media at dette skal behandles som et «internt avvik». Igjen en beslutning som for oss er komplett uforståelig. Kan man virkelig betrakte – og behandle – denne saken som et «internt avvik»?
Og så får vi vite at Helgelandssykehuset er det foretak i landet som bruker mest penger på PR-tjenester – i alle tenkelige og utenkelige sammenhenger.
Ørkesløs diskusjon
I sum: Vi forstår ikke at man ikke i styremøter i HSYK og i HN problematiserer de kritikkverdige forhold som har funnet sted.
I styremøtet i HSYK 28. oktober var det tilløp til kritikk. Men brodden i kritikken var helt forsvunnet da vedtak ble fattet. Og på styremøtet i HN samme dag, prioriterte man bl.a. en ørkesløs diskusjon om begrepet «omegn». Og så pekte man på alle konstruktive dialogmøter som stadig finner sted mellom AD i HSYK, i HN og styrelederne. Hva som kommer ut av disse møtene, vet vi lite om. De løser neppe den dype tillitskrise som er oppstått. Noen må ta konsekvensene av alt som har skjedd. Og da peker vi på ledelsen i HSYK.
Bjørg Stemland og Kenneth Antonsen
For facebrook-gruppa «Helgelandssykehuset Sandnessjøen»