Jeg vil heie på de kortreiste opplevelsene og minne om at en reise inn i takknemlighetens land ikke er en dum reise å legge ut på.
Året 2020 vil av mange bli husket som det store annerledesåret. Det var avstandsåret. Det var utsettelsesåret. Det var det året vi lærte å vaske oss på hendene igjen. Det var det året skoler og barnehager ble stengt. Det var det året konserter, idrettsarrangement og ulike kulturarrangement ble avlyst. Alt skjedde på grunn av et lite virus som vi ikke engang kan se.
Og 2020 ble det året da mange ble tvunget til å bli bedre kjent med sitt eget land fordi man ikke kunne reise så mye utenlands.
Det er interessant å høre enkelte snakke om temaet ferie. På noen høres det nesten ut som om ferien er ødelagt fordi de ikke kunne reise dit de vil. Ja, jeg hørte til og med en som uttalte at i år ble det ingen ferie så han fikk være på hytta og bedrive vedlikeholdsarbeid! Jeg tenkte egentlig at hytte og ferie hørte sammen, men slik er det ikke for alle.
Naturligvis kan jeg forstå at noen blir skuffet over at planlagte turer blir avlyst på grunn av smittefare. Det er ikke gøy å se lenge etter det man har mistet. Men det er mulig å se litt nøye på det man får! En Norgesferie i ny og ne eller heller ikke å forakte. Nå som vi har fått nye fylkesnavn og greier må man jo reise litt rundt for å sjekke opp om det har fått konsekvenser.
Færre kommuner er det også blitt så nå er det enklere å besøke alle Norges kommuner. Det går simpelthen fortere – dersom det er et poeng at ferie skal være en slags hurtigreise da.
Ferie kan være langsomtiden vi trenger i våre hurtigliv. Vi trenger litt ro, litt forsiktighet og litt nærhet til de man er mest glad i. Ja, kan hende man til og med kan komme nærmere seg selv dersom man våger litt langsomhet.
Norge er uansett vårt nærmeste ferieland, det er jo her vi bor! Det å se seg rundt, bli kjent med sitt eget nærområde er ganske fint. For hvor langt må man egentlig reise før man opplever noe nytt?
Å oppøve gleden over stillhet, ro, bølgeskvulp, fuglesang, vindens sus og lukten av blomster, skog, myr og fjære. Det er en rikdom som jeg tror man må øve seg litt i å oppdage.
Det kunne jo simpelthen hende at man ble fylt av takknemlighet og glede over å bo i et så vakkert, fredfullt og vennlig land. Takknemlighet gir en uendelighet av rikdom.
Bobilene. Jeg synes det er fascinerende å se alle disse bobilene som kommer langs veien nå. Mange stopper her på Helgeland for å se, nyte og oppleve. Bare i småbåthavna i Sandnessjøen kan det være mellom 30 og 40 bobiler som overnatter. Det er 1000 i måneden det.
Å oppleve og oppdage gleden over eget land kan være en fin bieffekt av den negative pandemien.
Man trenger ikke reise langt for å reise inn i takknemligheten.
Nå hører jeg at dette nesten blir en liten andakt, men det får stå sin prøve. Ordet andakt kommer jo egentlig fra det tyske ordet – andenken – som betyr noe å tenke på. Og det å tenke er en fin ting. I hvert fall dersom man tenker ganske fine tanker.
Nok en gang vil jeg heie på de kortreiste opplevelsene og minne om at en reise inn i takknemlighetens land ikke er en dum reise å legge ut på.
Takknemlighet er en spore til mye godt i et liv.
God reise og fortsatt god sommer!