Jeg synes det er mye krangling for tida.
Kanskje er det ikke så mange som krangler, men at kranglene jeg leser om er alvorlige?
Leger og sykehus på Helgeland krangler. Det er blitt til en krangel mellom Mo i Rana og Sandnessjøen.
Politikere krangler med hverandre, det er vi kanskje mer vant til. Arbeidstakere krangler med arbeidsgivere, et typisk høsttegn kanskje.
Presidentkandidatene i USA krangler. Det vil si, krangler og krangler, det skyldes vel mer den sittende presidentens eksepsjonelt underutviklede evne til å diskutere saklig.
Alle krangler vel noen ganger; det vet mennesker som har søsken, foreldre, kjærester, eller mennesker som jobber, stiller som presidentkandidater, går på skole, er engasjerte. Altså alle. Man kan til og med krangle med bilen sin eller kjæledyrene sine på en riktig dårlig dag.
Eller er det kanskje ikke krangling?
Voksne og barn
«Nei nei, vi krangler ikke, vi bare diskuterer», svarer gjerne voksne som får spørsmål fra barn om hva de krangler om. Og det kan jo noen ganger være riktig, at de ikke krangler, men bare diskuterer, og det er ikke galt. Noen barn kan selvfølgelig oppleve en saklig diskusjon som truende, men det får bli en annen historie en annen dag.
Som voksen setter jeg pris på en god diskusjon om interessante temaer, det er når man blir utfordret og må tenke seg om at man kanskje får utvidet den såkalte horisonten sin. Men krangler er noe helt annet enn diskusjoner, og selv om jeg alltid har visst det så har jeg slått opp i ordboka.
I følge den er en diskusjon en saklig meningsutveksling, mens krangling gjerne har et anstrøk av uvennskap. Et ønske om å såre, kanskje?
Veiledning
Knut Hermstad, teolog og sexolog, sa på en forelesning en gang at «ærlighet uten kjærlighet er brutalitet».
Han snakket om at veiledning på arbeidsplassen handlet om kollegaer som vil hverandre vel. Det synes jeg er så fint, dette med å ville hverandre vel. Jeg tror at vi kan tåle å høre kritikk eller negative ting om oss selv bedre hvis den som sier det vil oss vel.
Og der tror jeg det kan være lett å trå feil; at en diskusjon kan bli til en krangel fordi noen ikke vil den andre vel. Det kan skje mellom kollegaer, mellom kjærester og mellom sykehus.
Kanskje er det tøft å forholde seg til sin egen oppførsel når det skjer. Men sårende og ufine ord er nesten alltid sagt i et forsøk på å ta makt i en relasjon og gjøre den andre mindre betydningsfull. Og kan hende gjør man det fordi man innerst inne er redd, men det gjør det ikke mindre galt.
Slappe av
Det er kanskje ikke så alvorlig når kjærester krangler, men det vonde går ikke over når man slutter å rope til hverandre. Det er veldig alvorlig når foreldre krangler mens barn hører på, barn trenger trygghet mest av alle.
Det er både alvorlig og skjerpende når leger krangler, ikke bare fordi pasienter trenger trygghet, men også fordi leger skal helbrede.
De skal ikke skade.
Kanskje skulle både kjærester og foreldre og leger av og til sette seg ned med et glass vin og slappe litt av. Drite litt i hvem som sa hva, hvem som gjør mest, hvem som bor hvor og hva politikere og helseforetak mener. Drikke litt mer vin, mimre om hvorfor de ble kjærester, hvorfor de fikk barn og hvorfor de ble leger.
Mimre om forelskelse, forventninger, studietid og Hippokrates.
Og helst gjøre det før det vonde setter seg i kriker og i kroker og i kropper, i hus og heim og på hele Helgeland.