Toppen på kransekaken er flyttingen av hurtigbåtene fra ordinære kaier til fergekaiene med bakgrunn i å spare penger.
På Sleneset, Onøy og Nesna må hurtigbåten nå benytte fergekai. De samme stedene er blitt såkalt ekspeditørløse.
Penger foran sikkerhet
Jeg mener at dette er å sette behovet for å spare penger fremfor de reisendes sikkerhet, samt innbyggernes behov for forutsigbare samferdselstilbud. Han mener det kan se ut som om fylkeskommunen skal gjøre tilbudene dårligst mulig slik at færrest mulig bruker tilbudene, noe som i neste omgang gjør det enklere å forsvare nedleggelse av tilbudene.
Tone Iren Holmen (Lurøy FrP) påpeker det faktum at Hurtigbåten er øy befolkningens offentlige transport, og vi opplever et vanskeligere liv etter at disse endringene trådte i kraft. Vi har fått et skille i befolkningen, et A-lag og et B-lag, der havfolket fremstår som de store taperne.
Tilliten til fylkeskommunen er som følge av det kraftig redusert, og omdømmet til Nordland fylke står på spill. Dette er ingen tjent med i det lange løp.
Stilte spørsmål
Tone Iren Holmen ber Nordland FrP på fylket om å stille fylkesråden for samferdsel noen spørsmål på vegne av reisende av de reisende.
Øy befolkningen opplever hyppige kanselleringer fordi hurtigbåten har problemer med å legge til fergekaien under visse vindretninger. Dette er et nytt problem som kom med omleggingen fra å bruke hurtigbåtkai til å legge til fergekai.
Et nytt begrep er tatt i bruk: «Tidevannsforbehold». Det vil si at hurtigbåten muligens må kansellere anløp fordi de ikke kan legge til fergekaia på tidspunkt der tidevannet ikke spiller på lag med ruteoppsettet.
Sleneset
På Sleneset ligger fergekaien ca. 10 minutters gåtur unna hurtigbåtkaien, alt etter hvor gangfør passasjeren er. Dette fører til at passasjerer ikke kan benytte venterommet som er anlagt ved hurtigbåtkaiet mens de venter på hurtigbåten som nå legger til ved fergekaien.
Kaiene er også blitt ekspeditørløse. Ekspeditørene sin jobb er allsidig. De sørger for å sikre båten i all slags vær, holde passasjerer på avstand når kran er i bruk, ta imot og sende gods, ta imot og sendt post (og blodprøver fra legekontorene), hjelpe syke passasjerer, hjelpe passasjerer med nedsatt funksjonshemning som f.eks. rullestolbrukere, måking og strøing av kaien, med mer.
Uten ekspeditører tar også anløpene lengre tid å gjennomføre. Effektiviteten er redusert som følge av at kaiene er gjort ekspeditørløse. Hurtigbåten er øy befolkningens pasienttransport.
Siste reis
Øybefolkningen er en hardfør mennesker, men også de opplever dødsfall innimellom. Hurtigbåten har i all tid fraktet mennesker på den siste reise hjem. Ekspeditører har en viktig jobb med å håndtere også denne sensitive situasjonen på en ærbødig måte.
1. Hvordan tenker fylkesrådet å sikre regulariteten slik at reiser ikke er vindretningsavhengig?
2. Må lokalbefolkningen og næringslivet i fremtiden belage seg på å planlegge med tidevannstabellen i hånd? Hvilken løsning ser fylkesråden for seg?
3. Vil fylkesråden sørge for at det blir bygd et nytt venterom i umiddelbar nærhet av fergekaien på Sleneset?
4. Har fylkesråden en oversikt over besparelsene ved å fjerne ekspeditører? Andre aktører må nå måke snø og strø vinterstid. Hva er prislappen på denne tjenesten?
5. Hvordan ser fylkesråden for seg at likkister skal håndteres på ekspeditørløse fergekai?
Dagfinn Olsen
Gruppeleder FrP