Vi i fagmiljøet på Helgelandssykehuset Mo i Rana har forholdt oss lojale mot de vedtak som har blitt tatt i prosessen rundt Helgelandssykehuset 2025.
Vi har ikke luftet enhver misnøye i media. Vi har ikke kommet med falske anklager mot kolleger og ledere og latt være å svare på usakligheter i media. Vi har stort sett holdt kjeft, fulgt tjenesteveien og drevet sykehus – den jobben vi er ansatt for å gjøre.
Samtidig har vi måttet tåle mye.
Falske anklager
Faglige vurderinger i prosessen rundt Helgelandssykehuset 2025 har blitt satt til side. Kolleger fra de andre sykehusenhetene har fått fremsette falske anklager i media, og varslingsinstituttet har blitt misbrukt. Styreposisjoner har blitt kuppet, og styrevedtak har blitt fattet av personer som aldri burde sittet rundt styrebordet dersom man hadde fulgt spillereglene ved å oppgi interessekonflikter.
En del av de medieutspillene vi har sett fra ansatte etter Høies beslutning oppleves som å bli sparket mens man ligger nede. At enkelte går ut i media og krever at kollegaer skal bryte opp og flytte omtrent på dagen er ikke bare useriøst, det er respektløst.
Helse Nords videre håndtering i både kreftkirurgisaken og varslingssakene vil for oss gi et tydelig signal om hvilken atferd og organisasjonskultur Helse Nord ønsker seg. Vi håper ledelsen i Helse Nord er bevisst dette ansvaret. Vi ønsker å få forklart hvorfor vi er usikre på dette.
Varslingssakene
Varslingssakene ble initiert av anestesioverlege Svein Arne Monsen og tilsammen 20 tillitsvalgte fra enhetene i Sandnessjøen og Mosjøen.
I midten av april 2019 gikk de ut i media med anklager mot to direktører i foretaket. Senere kom det også to varsler rettet mot administrerende direktør etter et internt budsjettseminar. Styret var raskt på banen og fikk satt i gang en ekstern granskning i regi av revisjons- og rådgivningsselskapet KPMG.
KPMG har gjennom flere måneder gått gjennom varslingssakene. I oktober 2019 kom KPMG med en omfattende delrapport 1 som avviste samtlige 22 påstander de har identifisert gjennom de fire varslene. KPMG presenterte i januar delrapport 2 for styret i Helgelandssykehuet, hvor de tar stilling til forsvarligheten i de ulike varslene.
Konklusjonen fra delrapport 2 er foreløpig ikke offentliggjort.
Koordinert angrep
Fagmiljøet i Mo i Rana opplevde varslingssakene som et systematisk og koordinert angrep mot personer i foretaksledelsen.
Flere av varslene kom med alvorlige anklager og injurierende personkarakteristikk mot navngitte personer direkte til media. Angrepet benyttet seg av metoder som effektivt setter organisasjonen ut av spill.
Gjennom utspill i media bidro varslene til å mistenkeliggjøre foretaksledelsen i den kanskje mest krevende delen av 2025-prosessen. Varslingene bidro til å innskrenke ledelsens handlingsrom og trakk naturlig nok arbeidskapasitet ut av ledergruppen.
Delrapport 1 fra KPMG viste at det ikke var hold i noen av de 22 påstandene.
Vi avventer naturlig nok delrapport 2 og konklusjonen i denne. Avhengig av konklusjonen vil den videre håndteringen gi et tydelig signal om hvilken atferd som aksepteres både i Helgelandssykehuset og Helse Nord.
Kreftkirurgisaken
I midten av januar ble alle tykktarmskreftoperasjoner midlertidig flyttet fra Sandnessjøen til Mo i Rana.
Allmenheten fikk kjennskap til dette gjennom et leserbrev fra leger i Sandnessjøen. Foretaksledelsen hadde på fredag 10. januar i samråd med miljøet i Sandnessjøen valgt å midlertidig overflytte denne operasjonsvirksomheten grunnet usikkerhet rundt pasientsikkerheten. Miljøet i Sandnessjøen fikk mulighet til å gjennomføre en intern gjennomgang av egen virksomhet.
De valgte heller å ta en offentlig skittentøyvask der de undergravde autoriteten og fagligheten til administrasjonen til Helgelandssykehuset.
Vi er skuffet over hvordan styret i Helse Nord har valgt å håndtere kreftkirurgisaken.
Styret i Helse Nord har, mot normalt, blandet seg inn i medisinskfaglige vurderinger i eget foretak. Det har vært stilt spørsmål ved tidspunktet man bestemte seg for å overflytte pasientene. Selv om miljøet i Sandnessjøen var uenige, var de kritiske til at dette ikke ble gjort før.
Det finnes gode argumenter for at dette kunne vært gjort før. Sett i lys av både varslingssakene, og arbeidet med 2025-prosessen, er det imidlertid ikke overraskende at det har vært begrensende ressurser til dette arbeidet.
I tillegg har foretaket mottatt mange innsynsbegjæringer som har tatt ressurser. Vi tror imidlertid at en overflytting av operasjonene i oktober/november ville blitt like dårlig mottatt av miljøet i Sandnessjøen.
Forundrer oss
I Helse Nord styrets behandling av saken fremstår det som om styret er overrasket over at denne saken ble satt på dagsorden i Helgelandssykehuset.
Dette forundrer oss.
Styret i Helse Nord ble redegjort for tykktarmskreftkirurgien i styremøtet 18. desember. I styremøtet ble de fortalt at det ville bli iverksatt tiltak på nyåret i 2020. Administrasjonen i Helse Nord var kjent med tallene lenge før overflyttingen fra Sandnessjøen til Mo i Rana.
Daværende administrerende direktør Lars Vorland ga i møtet med konserntillitsvalgte 17. desember uttrykk for at det var nødvendig å ta umiddelbare grep.
Fagdirektøren i Helse Nord var også kjent med at tykktarmskreftkirurgien i Sandnessjøen hadde dårlige tall på flere kvalitetsindikatorer. Helse Nord var altså ikke bare kjent med usikkerheten rundt tykktarmskreftkirurgien i Sandnesjøen, men hadde også gitt støtte til at det ble iverksatt tiltak.
Når miljøet i Sandnessjøen så velger å blåse opp sine dårlige kvalitetstall i mediene samt beskylde administrasjonen for å skremme pasientene, velger altså styret i Helse Nord å komme med utfall mot administrasjonen i Helgelandssykehuset.
Erfarne fagfolk, som professor i pasientsikkerhet og gastrokirurgi, Ida Rashid Bukholm blir diskreditert av lekfolk i styret i Helse Nord.
Beslutningen om overflytting av pasientene var forankret inn i Helse Nord. Vi anser det da som uryddig at Helse Nord ikke underbygger de faglige vurderingene de selv har vært en del av.
Styret i Helgelandssykehuset har vært fornøyd med den redegjørelsen de fikk i saken. Flere styremedlemmer har gitt uttrykk for at overflyttingen av pasienter var nødvendig. Det ble påpekt at andre kvalitetsindikatorer, som «Fjernmetastaser (spredning) innen tre år etter behandling» og «Relativ overlevelse», har vært dårlige i Sandessjøen.
Dette har ikke vært et tema i gjennomgangen til nå, men man har likevel valgt å «frikjenne» tykktarmskreftkirurgien i Sandnessjøen.
Helgelandssykehuset Mo i Rana kommer forøvrig bedre ut enn landsgjennomsnittet på alle disse kvalitetsindikatorene. Miljøet i Sandnessjøen har ikke rapportert inn tilstrekkelige tall til Norsk register for gastrokirurgi for å komme med i statistikken i perioden 2015 – 2018, til tross for det systematiske kvalitetsarbeidet som etter sigende ble igangsatt i 2017.
Rapportering til nasjonale kvalitetsregistre er en grunnleggende del av et kvalitetsarbeid. Diskusjoner rundt kvalitetsarbeid bør generelt ikke foregå i media, slik legene i Sandnessjøen har lagt opp til i denne saken.
Fra toppen
Som vi har vært inne på er tonen fra toppen svært viktig for å utvikle en sunn organisasjonskultur som bidrar til sikker og god pasientbehandling.
Administrerende direktør i Helgelandssykehuset Hulda Gunnlaugsdòttir har gjennom hele prosessen fremstått profesjonell. Administrerende direktør er opptatt av å skape gode helsetjenester for befolkningen, et mål vi deler med henne.
Vi har full tillit til at administrerende direktør og øvrig ledelse kommer til å levere i henhold til helseminister Høies vedtak vedrørende Helgelandssykehuset 2025.
Administrerende direktør har vist klare visjoner og planer for Helgelandssykehuset som fagmiljøet i Helgelandssykehuset Mo i Rana mener er til det beste for pasientene på hele Helgeland.
Stabile arbeidsforhold
Som ansatte i Helgelandssykehuset har vi alle opplevd å bli stilt krav til og utfordret, noen ganger på områder vi ikke har vært enige i. Dette kan være ubehagelig, men fagmiljøet i Mo i Rana aksepterer å bli sett i kortene.
Vi har opplevd å være uenige i vurderinger som har blitt gjort rundt 2025-prosessen. På tross av dette har vi ikke flagget vår misnøye i media – fordi dette bidrar til å skape usikkerhet hos pasientene og uro i organisasjonen.
Etter vårt syn er Helse Nords fremste oppgave å sørge for sikker og forsvarlig pasientbehandling. Dette gjøres ved å sikre stabile arbeidsforhold for både ledelse og ansatte i helseforetakene.
Helse Nord må bidra til å spille sine direktører gode. Vi spør oss om den strategien enkelte i Helse Nord styret og administrasjon nå har lagt seg på, er kontraproduktivt i så henseende.
Må skape ro
De ansatte i Helgelandssykehuset Mo i Rana ønsker å være med å skape gode heletjenester for befolkningen på Helgeland. Da må ledelsen sette foten ned for uakseptabel atferd og skape ro i organisasjonen.
Tiden fremover kommer helt sikkert til å bli krevende, og da forventer vi at Helse Nord bidrar til å roe ned og ikke nører opp under konflikter. Vi forventer også at Helse Nord kjenner sin rolle og spiller på lag med ledelsen i Helgelandssykehuset, slik vi går ut fra dere gjør i andre helseforetak.
Vi har akseptert mye. Grensen er for lengst nådd.
Tilliten blant ansatte ved den klart største enheten i helseforetaket (med 44 % av årsverkene i Helgelandssykehuset) vil bryte helt sammen dersom det ikke slås ned på all illojaliteten og gis tydelig støtte til ledelsens ved Helgelandssykehuset og det krevende oppdraget de utfører.
På vegne av fagmiljøet ved kirurgisk/akutt område Helgelandssykehuset Mo i Rana
Vegard Knudsen
Intensivsykepleier
Ronja Therese Fredriksen
Sykepleier akuttmottak
Monica Nilsskog
Operasjonssykepleier
Knut Arne Øyjord
Anestesisykepleier
Dag Johansen
Overlege ortopedi
Tina Vollen
Konst. Overlege anestesi
Christian M. Lolland
LIS2 Generell kirurgi