I stortingsmelding nr. 9 – om regjeringens nordområdesatsing – står det bl.a.:
«…det er nå etablert praksis å omtale Nord-Norge som del av både Arktis og nordområdene. Samtidig skiller de klimatiske forholdene i den norske delen seg betydelig fra andre deler av Arktis som følge av Golfstrømmen, herunder både hva gjelder temperatur og isutbredelse».
Isfritt
Det må være legitimt å spørre hvilket publikum regjeringen har i tankene med denne uttalelsen. Er den beregnet på utenlandske fora med antatt liten kunnskap om Nord-Norge?
Når jeg – som nordlending – leser dette, blir jeg slått av banaliteten i uttalelsen – en banalitet som gjør at jeg nesten må le. Men fra mitt ståsted på Lovund (som er uten nevneverdig isutbredelse), tenker jeg på at det dokumentet som inneholder det siterte utsagn, skal danne grunnlaget for regjeringens satsing på Nord-Norge.
Denne landsdelen omtales med en skremmende avstand til folket som bor her, og en slik holdning er selvsagt ikke akkurat til å bli glad av.
Urbanisering
Videre heter det i meldingen: «Urbanisering fører til at arbeidstakere, og spesielt yngre, søker inn mot byer og tettsteder for å være del av større sosiale og kompetanseutviklende miljøer».
Så kan man spørre: Er den pågående urbanisering en utvikling som har kommet helt av seg selv? Har ikke urbanisering/sentralisering vært regjeringens bevisste politikk helt siden de besteg sine taburetter i vår nasjonalforsamling?
Det er mange eksempler å vise til: Nærpolitireformen har medført at det har blitt færre årsverk i små kommuner, flere i store kommuner. Undersøkelser viser at politiets responstid har økt i områder med færre enn 2000 innbyggere.
En selvsagt konsekvens av dette er at innbyggerne i grisgrendte strøk opplever større utrygghet enn før reformen.
Stordrift
Kommunereformen er et annet eksempel på regjeringens satsing på stordrift, der målet er å spare penger. Og når folk gjør opprør mot det de oppfatter som en devaluering av folks kunnskap og rettsoppfatning, blir man møtt med overbærenhet og tvang fra regjeringshold (jfr. tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark).
Vi – folket – vet ikke hva vi snakker om – for vi ser nok alle fram til å ende på et gigantisk, sentralisert sykehjem?? Og lokaldemokratiet er vel ikke i fare – på noen måte?
Videre heter det i meldingen: «Regjeringen har lagt til rette for fleksible utdanningstilbud for å løfte kompetanse lokalt og regionalt, også i nord». Med Nesna-saken som bakteppe, er dette en programerklæring som er uhyre vanskelig å fatte lit til.
Regjeringen har i denne saken vist at nedleggelse av campus Nesna var en bevisst strategi, der man ikke engang problematiserte et klart brudd på den fusjonsavtale som forelå i 2015.
De små skal blø
Nærpolitireformen, kommunereformen og regjeringens utdanningspolitikk er eksempler på sentralisering i nasjonalt perspektiv. Konsekvenser av denne politikken sett fra et utkantståsted, er nedslående. Ingenting i regjeringens dokument om satsing på nordområdene taler for at man vil gå bort fra fortsatt urbanisering i nordnorsk sammenheng.
For oss som bor i utkant-Norge, er det med andre ord ingenting som tyder på at man vil satse på å utvikle distriktene våre.
Utviklingen hittil, såvel som regjeringens vyer for framtida, viser meg at det er de små distriktskommunene som blør og skal blø – også heretter.
Bjørg Stemland