I Helgelands Blad skryter Høyres justisminister Monica Mæland og stortingsrepresentant Margunn Ebbesen av hva nærpolitireformen har tilført politiet.
Mæland og Ebbesen nevner ikke nærpoliti med et ord, kanskje fordi reformen har sviktet totalt på målet om et mer tilstedeværende og tilgjengelig politi.
Sentralisering
Senterpartiet mener nærpolitireformen har ført til sentralisering av politifolk og mindre forebyggende arbeid lokalt.
Dette har også nyere forskning og evaluering gitt oss rett i. Det tar lenger tid før politiet kommer, og tilliten til politiet har gått ned gjennom reformen.
På Helgeland har sentraliseringen vært svært tydelig. I følge SSB forsvant det mellom 2016 til 2019 netto 22 stillinger fra politiet i regionen. Kun Mo i Rana og Brønnøysund har fått flere stillinger gjennom nærpolitireformen, mens gamle Helgeland politidistrikt har blitt tappet med 35 stillinger.
Politiet i Nordland har ikke uventet blitt sentralisert til Bodø som har vokst med hele 87 stillinger gjennom reformen.
Et av målene med nærpolitireformen var vesentlig forbedring av responstiden. I Nordland politidistrikt har responstiden i stedet gått opp, særlig på mindre tettsteder fra 2016 til 2020. Til og med i de større byene er det en negativ utvikling så langt i 2020.
Ebbesen skriver at politiet har fått «nye biler som skal fungere som rullende lensmannskontor». Jeg lurer på hvilke biler hun mener? Nordland er nemlig politidistriktet med landets nest eldste bilpark. Patruljebilene i distriktet er i snitt 7 år gamle. Dårlig økonomi i politidistriktene har gitt nærmest full stopp i bestilling av nye biler i 2020.
Alvorlig krim
Nordland politidistrikt har nest høyest andel av voldssaker blant politidistriktene. Sammen med vinningskriminalitet, trafikklovbrudd, skadeverk, ordensforstyrrelser og narkotika utgjør dette over 90 prosent av den anmeldte kriminaliteten i distriktet.
Høyre skryter av at politiet får mer penger enn før. Problemet er pengene forsvinner i sentralt politibyråkrati og milliardprosjekter på Østlandet, ikke til lokalt politi over hele landet. Politietaten bruker blant annet ca. 55 millioner kroner årlig bare på kommunikasjonsrådgivere. Samtidig gikk det økonomiske handlingsrommet i politidistriktene ned med 5700 kroner per årsverk fra 2018 til 2019, og har aldri vært lavere.
Hele landet
De store pengene i politiet har gått til sentralt politibyråkrati som har økt med 684 stillinger under denne regjeringen, nytt beredskapssenter, politihelikoptre og de nasjonale beredskapsressursene i Oslo. Disse ressursene hjelper politiet og folk i Nordland svært lite når det virkelig gjelder. Politihelikopteret kommer kun til Trøndelag før det må ned for å etterfylle drivstoff, så i en alvorlig situasjon vil det ta lang tid før de nasjonale beredskapsressursene er på plass i Nordland.
Senterpartiet mener at politi fra hele landet må få dra til beredskapssenteret for å trene sammen med de nasjonale beredskapsressursene. Regjeringen er ikke villige til å betale for dette, men sier at reise og opphold til trening er opp til den enkelte politimester. Det sier seg selv at det vil være mye dyrere for politiet i Nordland å dra til Østlandet for å trene enn for eksempel for politiet i Oslo og Akershus.
Reell styrking
Senterpartiet vil ha en reell styrking av nærpolitiet i hele landet. Vi må bruker mer penger på politiet der folk bor, og mindre på sentralt byråkrati i de største byene.
Politiet må være der for folk både for å forebygge, hjelpe og komme når det er behov uansett hva slags lovbrudd det er snakk om, og uansett om kriminaliteten skjer i hjemmet, på data eller på gata, i by eller bygd.
Siv Mossleth
Stortingsrepresentant (Sp)