Betraktninger rundt eldreomsorgen i Alstahaug kommune.
Gjennom flere år har jeg observert og fått et innblikk i kommunens eldreomsorg. Min mor har hatt behov for hjemmetjenester og senere tjenester i omsorgsleilighet ved Åsheim Terrasse.
Ikke bemannet
Min mor har ingen pårørende i Alstahaug, vi er bosatt andre steder i Norge og Danmark. Hun er dement og har også andre sykdommer. Hun går raskt ned i vekt og er i dag 42 kg. Hun må mates og greier i all hovedsak kun å ta til seg flytende føde, med noen få unntak. Ansatte har ikke denne tiden til rådighet.
Å bruke 30-40 min. på en beboer under måltidene er ikke omsorgsboligene bemannet til.
Hun er også såpass forvirret enkelte dager at hun ikke er i stand til å bruke trygghetsalarmen. Hun har delvis mistet evnen til å uttrykke seg og har dårlig hørsel og syn. Min mor har fått vedtak om sykehjemsplass, men her er det lange ventelister. Koronapandemien har i tillegg forårsaket enda større ensomhet og isolasjon.
Kommentarer
Hun er imidlertid en av «de heldige» som har en utmerket støttekontakt. Jeg har følgende kommentarer:
¤ Min mor har bodd på Åsheim Terrasse i over ett år. Åsheim Terrasse har over 50 leiligheter og har åtte etasjer. Det er mange hjelpetrengende eldre i omsorgsboligene, også personer med demens, vår nye «folkesykdom».
¤ Beboere med demenssykdom er krevende. Hvorfor har ikke kommunen et tilbud til disse som er mer i tråd med lover og retningslinjer? Og har ansatte ved Åsheim Terrasse fått tilbud om opplæring og utdanning innenfor området?
¤ Ansatte i hjemmetjenesten og ved Åsheim Terrasse gjør en god jobb under de rådende forhold. Men i lys av behovene til beboerne, er det hevet over enhver tvil at de er for få ansatte til å rekke over alle oppgavene. Jeg vil tro at enkelte ansatte ved Åsheim Terrasse går av jobb med en «klump i magen». Dette gjør noe med den enkelte ansatte og kan i verste tilfelle resultere i utbrenthet og sykemelding.
¤ Byggets beskaffenhet er ikke optimalt, ja det ser for meg ut å være direkte farlig for personer som har bevegelsesvansker, dårlig syn og demens. Det er også uhensiktsmessig for de ansatte. I helgene er det cirka tre-fire personer i arbeid. De skal rekke over disse etasjene med hjelpetrengende eldre med ulike behov. Vel er det heis i bygget i tillegg til trappene, men hva med beboere som ikke er i stand til å benytte seg av heisen?
Når kommunen får tilbakemelding fra ansatte om at det ikke er tilstrekkelig bemanning ved omsorgsboligene, hva gjør kommunen med det?
Når det er beboere ved omsorgsboligen som helt klart har behov for mer oppfølging og annet bosted, som sykehjem og demensbolig – hvordan løser kommunen dette?
Forslag
Politikere i Alstahaug må omprioritere og sørge for at de eldre hjelpetrengende får forsvarlig helsehjelp. Politikerne vil forhåpentligvis selv en dag bli eldre og kunne ha behov for slike tjenester. Jeg har følgende forslag til tiltak:
¤ I mangel av et bedre og et mer adekvat tilbud til de som trenger det, kan kommunen sørge for økt bemanning ved Åsheim Terrasse, kanskje også egne personer som kan hjelpe til ved måltidene?
¤ Søke om aktiviseringsmidler. Så vidt jeg har observert er det lite eller ingen aktivisering eller sosiale tilbud. Selv under koronapandemien er dette mulig å få til. Sjekk Fylkesmannens hjemmesider. Her kan man også samarbeide med private foretak.
¤ Hva med nytt og større sykehjem med avdeling også for demente. Dette må kommunen få inn i sin langtidsplan. Hvor lenge kan de stikke hodet i sanden og ikke forholde seg til de faktiske forhold? Det blir stadig flere eldre og stadig flere med demens. Dette er en realitet som kommunen må forholde seg til. De må ta grep og sørge for at denne gruppen blir prioritert slik at det unngås unødig lidelse og frustrasjon og risiko for lovbrudd.
Eldre, som har bidratt til samfunnsutviklingen, må få oppleve trygghet og verdighet i de siste årene av sine liv. Dette er en oppgave som ikke kan vente og som krever politisk handling nå.
Turid Våtvik
Pårørende