Kampen har vi spilt i sterk motvind, og jeg må innrømme at vi ligger under med 0-6. Så nå må vi sette alle kluter til og satse på minst uavgjort, men helst seier.
Noe drastisk
Den systematiske skeivfordelinga og urettferdige behandlingen av landsdelen gjennom tiår, gjør at mange av oss som elsker landsdelen vurderer om vi må sette kursen sørover for å klare oss. Og dessverre. Jeg frykter at det blir stadig færre unge som bosetter seg her nord om ikke noe drastisk skjer.
For denne kampen handler ikke om muligheter og arbeidsplasser, men mulighetene som gis til enkeltmenneskene som skal leve her. Den handler heller ikke om partipolitikk, for alle parti må ta inn over seg at de har sviktet landsdelen vår. Det handler rett og slett om økonomi, noe de fleste politikere vegrer seg for å ta opp. Nylig ble det opplyst at nordlendinger har 9,4 prosent lavere inntekt enn resten av landet.
Noe som ikke stemmer
Og når Helgeland, som kanskje sliter mest, mister sine viktigste utdanningstilbud, skjønner alle at her er det noe som ikke stemmer.
0-1 kom da NRK meldte at lønnsnivået i Nordland er 9,4 prosent lavere enn resten av landet. I kjent stil kommer politikerne med forslag som ikke koster penger. Det foreslås bedre utdanning, sentrumsutvikling og flytting av offentlige arbeidsplasser. Dette er i og for seg gode tiltak, men det hjelper ikke på kort sikt. Jeg er overbevist om at økonomiske virkemidler må til. For tar vi utgangspunkt i ei lønn på 500.000 kroner, er 9,4 prosent 47.000 kroner.
0-2 er det som rammer kystbefolkningen med skyhøye fergepriser. Fergene er kystfolkets vei, og folk straffes med billettpriser som er 30-50 ganger høyere enn gjennomsnittlige bompengeavgifter. Skal du en gang i måneden fra for eksempel Lovund til innlandet koster det rundt 15.000 kroner i året. (Hvis fylkeskommunen setter ned billettprisene, som de har lovet). På toppen må du ta fri en hel dag fra jobb for å dra til tannlege eller konsultere spesialist på et sykehus.
0-3 er noe som nordlendinger opplever hvis de skal ta seg en sydentur. For å komme seg til Oslo, som er utgangspunktet for de fleste reisene, må man ut med rundt 3.000 kroner én vei, i tillegg til at man i de fleste tilfeller må ha overnatting både når man drar og kommer hjem. Da er vi på 9.000 kroner t/r før sydenturen starter.
0-4 er drivstoffprisene som i distriktene er opp til 2 kroner høyere enn i sentrale strøk. For en som kjører 2.000 mil utgjør dette 4.000 kroner.
0-5 kom da professor og leder for Indeks Nordland, Erlend Bullvåg, kritiserte virkemidlene som har vært brukt for å øke folketallet i Nord-Norge. De tiltak som har vært gjennomført har ikke virket, sier han. Han foreslår at det må settes inn radikale virkemidler og påpeker at det må bli gunstigere å arbeide i nord kontra i sør. Han sier ikke noe om hva det innebærer, men jeg mener jeg kan lese mellom linjene at økonomiske virkemidler kan være aktuelle.
0-6 var dødsstøtet til lærerutdanninga på Nesna og sykepleierutdanninga i Sandnessjøen. Kanskje de mest synlige angrepene på en region som sliter ekstra hardt med rekruttering.
Kutt skatt
Summerer vi de økonomiske belastningene nordlendingene har i forhold til resten av landet, kommer vi opp i 75.000 kroner. Tar vi utgangspunkt i ei årslønn på 500.000 kroner utgjør dette 15 prosent. Den enkleste måten å rette opp i skjevhetene på, er å bruke skatt.
Om vi reduserer skatten for alle i Nord-Norge med 15 prosent, er vi bare kommet til uavgjort, for å bruke sportsterminologien. Skal vi følge Bullvågs råd om radikale virkemidler og at det må bli gunstigere å arbeide i nord, mener jeg politikerne på tvers av partigrenser må bli enige om et skattetrykk på max 10-15 prosent i Nord-Norge.
For vi må ikke glemme de store verdiene vi bidrar med til storsamfunnet og ikke minst mulighetene som ligger i landsdelen.
Lars P. Østrem