Senterpartiet ved Trine Fagervik og Pål Einmo har i lokalavisene utfordret posisjonen i kommunen (AP/FrP) på hva vi vil med kommunen.
Senterpartiet mener posisjonen ikke har gjort gode nok vurderinger når det gjelder investeringer i kommunen, og at det utfra økonomiske hensyn er helt unødvendig å vurdere endringer i skolestrukturen.
Sten Rino Bonsaksen har svart Senterpartiet på vegne av AP, jeg vil gi en kommentar fra FrP.
Spare penger
Den mest vanlige grunnen til at rådmenn foreslår endringer i skolestrukturen er økonomisk besparelse.
Å slå sammen flere mindre enheter til en større enhet lønner seg økonomisk. Det synes det å være stor enighet om i alle fall blant rådmenn landet rundt. I tillegg er det noen elever som opplever seg ensomme ved mindre enheter, særlig om de blir alene i sin klasse.
I en situasjon hvor vi er nødt til å spare penger er det fristende gå for løsninger som opprettholder et godt tilbud til elevene samtidig som kommunen sparer penger.
Spørsmålet er hvordan man alternativt kan spare penger uten at det går på akkord med tjenestetilbudet?
Hvis vi tar bort penger fra vedlikeholdsbudsjettet for kommunale veier, blir da tilbudet like godt? Eller kan vi klare oss med færre stillinger på sykehjemmet eller i hjemmetjenesten og samtidig opprettholde tilbudet?
Det er vel ingen som ønsker å gjøre endringer i kommunen bare for å plage folk. Spørsmålet er hvilke løsninger vil gi minst negative konsekvenser for brukerne når vi er nødt til å gjøre innstramminger i budsjettet.
Holder ikke vann
Jeg mener Senterpartiet sine forslag til løsninger på våre økonomiske utfordringer ikke holder vann. For eksempel mener Senterpartiet at vi kan spare mye penger på å redusere sykefraværet.
I Leirfjord har vi de siste årene hatt et høyt langtidssykefravær, mens korttidssykefraværet er mer normalt sammenlignet med andre kommuner.
Problemet med SPs regnestykke er at langtidssykefraværet dekkes av staten. Det vil si at kommunen får dekket utgiftene det medfører at ansatte er langtidssykemeldt. Å budsjettere med en større innsparelse ved å redusere sykefravær blir derfor lite troverdig.
Senterpartiet kritiserte oss også for å bruke penger av utbytte fra Helgelandskraft til å kjøpe inn kommune TV. Det fine med kommune TV er at dette ikke bare kan brukes til å gi innbyggerne muligheten til å se direkte fra politiske møter i kommunen, men også kan brukes til å avholde digitale møter og konferanser. Årets situasjon med en global pandemi tror jeg har bevisstgjort samfunnet på at det er mulig å avholde flere møter digitalt uten at det reduserer utbyttet av møtene. Med kommune TV har vi teknologien på plass for å avholde digitale møter, og det vil spare oss for reiseutgifter.
TV og ferist
Det er forresten litt besynderlig at Senterpartiets alibi for økonomisk ansvarlighet midt i et økonomisk omstillingsprosjekt er at de lot være å stemme for innkjøp av kommune-TV og to ferister til en samlet sum av inntil 460.000 kr.
Jeg kan påminne leserne om at under fjorårets valgkamp var den økonomiske ansvarligheten til Senterpartiets langt fra like påfallende. De påberopte seg da å være garantister for en rekke prosjekter både på drifts og investeringssiden.
I tillegg til en rekke andre prosjekter foreslo de i fjorårets budsjett følgende tiltak som skulle finansieres direkte fra økt utbytte fra Helgelandskraft; Nydyrkningstilskudd, sentrumsutvikling, squashbane, nærmiljøanlegg, 50 % stilling og kulturfond. Samlet prislapp 1.430.000 kr.
Det vil med andre ord si at Senterpartiet kritiserer posisjonen for å disponere inntil 460.000 kr av et kjent økt utbytte fra Helgelandskraft på 1.174.000 kr. Mens de selv foreslo i fjorårets budsjett å bruke 1.430.000 kr mer fra det samme utbyttet, det vil si 256.000 kr mer enn det vi faktisk fikk.
I disse tider med amerikansk valgkamp kan det være greit å få dokumentert at det ikke nødvendigvis bare er Donald Trump som tar litt for hardt i av og til.
Nybygg
Når det gjelder investeringer registrerer jeg at Pål Einmo og Senterpartiet har en forkjærlighet for nybygg.
De ville ha ny brannstasjon, nytt tilbygg på LBU og nytt tilbygg på sykehjemmet. Jeg har jo sett ferdige tegninger fra Senterpartiet hvordan de ser for seg at et tilbygg for skolen kan se ut.
Samtidig vet vi at Pål Einmo privat kan levere den type bygg Senterpartiet mener kommunen bør satse på. Har vi her en uheldig rolleblanding?
Jeg skal ikke være bombastisk på hva som er rett løsning i hvert enkelt tilfelle. Jeg tror imidlertid at med begrenset økonomi er det lurt å gå litt forsiktig fram. Vi må være sikker på at vi trenger alle nye arealer i fremtiden.
Vente med nybygg
Når det gjelder skolen mener jeg at vi bør vente med nybygg til vi får et mer klart bilde av hvordan elevutviklingen blir fremover.
Sammenlignet med hvordan mennesker har det verden rundt er det ingen krise å drive skole fra en brakkerigg i en periode.
Så hva vil vi med Leirfjord kommune?
Jeg vil i alle fall at vi skal drive kommunen på en økonomisk bærekraftig måte. Dette er alfa og omega for i det hele tatt ha muligheten til å kunne gjøre lokalpolitiske prioriteringer i kommunen. Klarer vi ikke å styre kommunen økonomisk overtar noen andre styringen.
Skylde på regjeringen
Jeg vil heller ikke fraskrive meg ansvar ved å skylde på regjeringen.
Når jeg kom inn i politikken ble to skoler nedlagt og eiendomsskatt innført. Da var det de rødgrønne som satt med regjeringsmakten.
Som leder i plan og næringsutvalget ønsker jeg å legge til rette for bosetning og næringsutvikling i hele kommunen.
I forbindelse med ny kommuneplan ønsker jeg alle innspill om videreutvikling av Leirfjord kommune velkommen.
Kay Rune Nersund
Leirfjord FrP