Helseminister Høie gav, etter en masse krangel, Gullhøna til Rana og Alstahaug.
Denne høna skulle begge vokte i fellesskap, gjøre alt for at den skulle få vokse og bli den fineste høna som la de beste gulleggene i hele verden.
Hønsehuset
Det var bare ett problem, ordstyreren i Alstahaug, Peter, sørget ikke for at døra til hønsehuset ble stengt, slik at høna kom seg ut, og der hun la første gullegget skulle sykehuset stå.
Styret i Helgelandssykehuset mente det ville ta to år før de fant egget, slik at plasseringen kunne bli avgjort, så sykehusbyggingen i «omegnen» ble utsatt i to år.
Der ute i omegnen sto reven Espen fra de indre skoger på lur. Espen var som alle rever en luring og fikk Peter til å gi han en medhjelper til å passe på at ikke ranværingene fant og stjal egget og høna.
Ranværingene ble rasende da de mente Peter var illojal og hadde rotet til hele saken med sin støtte til Espen og i sitt lederskap av de 11 og brukte stygge ord, noe Peter visste å gi tilbake med samme mynt.
Hoder må rulle
Lokalavisene fryder seg, selger som aldri før, graver og finner de en glo pøser på, ikke vann, men bensin. Geriljavirksomhet er ikke nok, her må «fransk revolusjon» til. Hoder må rulle, fra toppen og to til tre nivå nedover.
Dette var presist etter reven Espens plan, nå blir ikke sykehuset startet bygd i Høies regjeringstid. Freden og samarbeidet er gått i vasken, og Nordlandssykehuset sier at når samarbeidspartene kloret ut øynene på hverandre, så kan ingen se å operere og overfører pasientene til Bodø – og der forblir de nok.
Etter stortingsvalget neste år kommer det nye koster. De ser at ingen ting er gjort, kaos hersker så her må det ryddes opp.
Ødeleggende
Espens blekke, sammen med Nordlys skriver i sin leder om hva som da må skje – sitat:
«Stadig flere innser at beslutningen helseministeren tok i januar i år om at Helgeland i framtida skal ha to små og relativt svake lokalsykehus, er feil. Det er et historieløst vedtak som vil føre til mange år med intern strid mellom politikerne, mellom befolkningen og mellom fagmiljø, bare vil fortsette. Det er på alle måter ødeleggende, og de som rammes hardest er pasientene. Det kan ikke herske noen tvil om at ett felles sykehus, sentralt plassert midt i regionen er den strukturelle endringen som kunne lagt denne splittelsen død».
Spørsmålet blir: Har reven allerede klart å fange Gullhøna og plassert egget på aksen?
Det sies: «Som man reder, så ligger man».
Knut Hauknes