Eg har spola fem år tilbake til Nordlandssykehusets uttalelse om «Utviklingsplan Helgelandssykehuset 2025».
Helgelandssykehuset HF hadde da svara på oppdragsdokumentet fra Helse Nord RHF der de var bedt om å «videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste på Helgeland».
Nordlandssykehuset gir sin støtte til «etablering av et nytt lokalsykehus på Helgeland», men fraråder «at et nytt Helgelandssykehus bygges opp til et middels spesialisert sykehus». Styret mente også at «de foreliggende planer for nytt sykehus på Helgeland, alternativ 3, er dimensjonert minst 20 % for stort».
Sammenfattes
Nordlandssykehustes argumentasjon kan sammenfattes slik;
¤ Forbruket av sjukehustjenesta er på fleire områda langt høyere på Helgeland enn i landet og landsdelen. Ei utbygging tilpassa gjennomsnittlige behov tilsier et arealbehov på 40 000 m2, 10 000 m2 mindre enn foreslått.
¤ For spesialitetan øre/nese/hals, nevrologisk sengepost,
fødeavdeling med barnemedisin sengepost og kreftbehandling argumenteres det
konkret med at tiltakan er i strid med den regionale funk-
sjonsfordelinga og vil ramme Nordlandssjukehusets evne til å gi gode tjenesta
til befolkninga i heile fylket.
Utfordra Bodø
Mellom linjan er det lett å lese at den utviklingsplanen som Helgelandssykehuset la opp til, var ambisiøs og utfordra Bodøs posisjon på noen punkt. Kanskje var den for ambisiøs, men den fikk aldri prøvd seg. Den seinere ressursgruppa fulgte den opp, også Huldas forslag gjorde det, men styret ville ikkje ha opplegget. Det gikk for ett sjukehus 7-9 mil fra det største opptaksområdet. Forslaget var dømt til å mislykkes.
Medisinsk direktør, Fred Mürer, var åpenbart en nøkkelperson i arbeidet med det ambisiøse opplegget. Som takk fikk han to varsler retta mot seg. I rapporter fra revisjonsfirmaet KPMG er begge varslan betegna som uforsvarlige, det vil si at varsleran ikkje gjorde det i skulle for å sikre at påstandan hadde gehalt. Ingen påstanda fikk medhold, halvparten bygde på feil faktum.
Nedskalert
Resultatet av dette spillet er at Helgelandssykehuset blir
nedskalert sammenlikna med de opprinnelige ambisjonan. Det følger av
helseministerens vedtak om to akuttsjukehus. Helgeland får ikkje et stort
akuttsjukehus i framtida. Den funksjonen blir i Bodø.
Begrepet hovedsjukehus er en konstruksjon på sida av det nasjonale planverket, og er vel knytta til plassering av ledelsen.
Forslaget om å flytte ledelsen fra Mo til Sandnessjøen kom fra Svenn Are Jenssen. Han er ein av strategan i Bodø, AD i Kunnskapsparken med bl.a. bakgrunn fra det som no er Nord universitet. Styreleder Renate Larsen ba ikkje om en begrunnelse, men Jenssen måtte jo ha en. Han er naturligvis godt kjent med Nordlandssykehusets uttalelse, og en veldig sannsynlig hensikt var å bane vegen for ett stort akuttsjukehus i Nordland, i Bodø.
De 11
Det de 11 ordføreran kaller suksess er et nedskalert
helgelandssjukehus med forgifta arbeidsmiljø. Nøkkelen til de 11’s «suksess»
var samla front og krig mot Rana, og det er en alminnelig forventning at en
ledelse i Sandnessjøen vil fortsette «suksessen» – med støtte fra Helse Nord
som takka for engasjementet da uforsvarlige påstanda fra vars-
lingssakan vart gjentatt i et brev dit.
Alt ligger derfor til rette for at våre to framtidige akuttsjukehus blir «likeverdige» under Nordlandssykehuset, og at Bodø overtar ein av de siste Helgeland-institusjonan.
Trond Ørjan Møllersen