I de siste årene har våre fylkesmyndigheter bivånet utallige opprør fra kystens folk, som naturlig nok reagerer på den uforstand som vises i samferdselspolitiske spørsmål.
Ved å snu det andre kinnet til når folk raser, ved å håpe på at vi her ute i øyan holder kjeft når vi bare har rast fra oss, vil nok den fylkespolitiske samferdselskverna male sin nådeløse gang og bli kronet med seier?
Smarte oppdateringer
Jeg har installert en Boreal-app på min iphone. Den gir meg bl.a. «smarte» oppdateringer hva gjelder rute 18-191 Helgelandspendelen (Trænaruta). Selvsagt gir denne appen trafikkmeldinger om andre ruter også, men altså: Trænaruta. Og nå forsyner appen meg nesten daglig med meldinger om ett tema: Kanselleringer. Jeg kan ikke lenger påregne at båten går. All forutsigbarhet i reisesammenheng er en saga blott.
Siden man fra fylkeshold bestemte at fergekaiene skal benyttes som anløpssteder for hurtigbåtene, melder altså min Boreal-app om stadige kanselleringer «grunnet dårlig vær». Når man har som målsetting å legge ned distrikts-Norge, er det dårlig gjort å stadig skylde på Vårherre. Meldingen burde gitt sannheten til kjenne: Kansellering «på grunn av uegnet kai».
Blir ikke sett
Jeg har bodd «uti øyan» i over tjue år, og forutsigbarhet hva gjelder hurtigbåttilbudet, har vært en av forutsetningene for å kunne bo her ute. Havet ER vårres vei. Men dette faktum finner ingen grobunn hos våre fylkespolitikere. Vi kan demonstrere så mye vi vil, men vi er, stort sett, ute av øye, ute av sinn. Vi blir ikke SETT. De ser ikke vår hverdag, for de er ikke nødt til å forholde seg til den i sin bytilværelse.
Våre fylkespolitikere – med noen hederlige unntak – ser heller ikke hvilket overgrep det er mot øybefolkningen å innføre ekspeditørløse anløp. De ser ikke skrøpelige Olga på nitti i rullestol – som uten hjelp skal entre hurtigbåt (ved fergekai) – med fare for eget liv. Og vi har mye vind her ute, mye dårlig vær. Men løsningen er jo blitt den at båtene (automatisk) blir kansellert om det er litt vær!
Det VET vi – nå. Er det frisk bris, duger ikke fergekaia, og det betyr intet anløp.
Gods, folk, medisiner
Hurtigbåtene frakter ikke bare passasjerer. De er også godsførende fartøy. Hvem skal ta ansvar for f.eks. medisinforsen-
delser? Trenger man medisiner, er man kanskje ikke selv i stand til å møte opp på kaia. Medisiner skal ikke utleveres til andre enn adressat. Hvem skal bære ansvaret for at rette vedkommende mottar sin medisin?
Mannskapet på båten har selvsagt ingen forpliktelser i så henseende. Og når det gjelder annet gods, har de neppe verken tillatelse eller praktisk mulighet til å håndtere det. Hva med tyngre gods som trenger håndtering av truck eller jekk-
traller? Og hva med den kommunikasjon som skal foregå mellom avsenderbedrift, godsførende båt og mottakerbe-
drift?
Vi har et næringsliv her ute, Nordland fylkeskommune!
Uten ekspeditør
Innføring av ekspeditørløse havner og fergekaianløp for våre hurtigbåter betyr nye spiker i kista – i sentrale myndigheters iver etter å spare penger – med kystfolket som innsats.
Fylkesråden for transport og infrastruktur i Nordland representerer Senterpartiet. Fylkesråden poengterer stadig at underfinansiering fra statlig hold må medføre innsparinger. Må man spare, er man nødt til å prioritere. Og med en leder fra Senterpartiet, er det mildest talt oppsiktsvekkende hvilke prioriteringer som foretas.
Min påstand er at de valg som er tatt, er offentlige feilprioriteringer satt i system. Den samferdselspolitikk som føres fra vår fylkeshovedstad, ligner regjeringas nyliberalistiske prosjekt om å legge ned distrikts-Norge.
Bjørg Stemland