Ordfører og varaordfører i Alstahaug omtaler sykehussaken og eget ståsted i et leserbrev i Helgelands Blad, datert 8. mai 2020.
Jeg har forståelse for at de to på nåværende tidspunkt har behov for å forsøke å klargjøre og forklare situasjonen omkring plassering av framtidig hovedsykehus på Helgeland. Noen av synspunktene som kommer fram i leserbrevet er imidlertid av en slik art at jeg har behov for å kommentere dem.
De 12
Det er liten tvil om at Talseth og Wiig mener at samarbeidet med 11 andre ordførere på Helgeland har vært svært nyttig. Men at dette samarbeidet har hatt avgjørende betydning for den avgjørelse som ble tatt av Helse Nord og til slutt av vår helseminister, tillater jeg meg å tvile på.
De 12 ordførerne hadde som sitt prosjekt å promotere en ettsykehusmodell «sør for Korgfjellet», en modell som hadde som konsekvens at både Sandnessjøen, Mo og Mosjøen ville mistet sine lokalsykehus.
Vorlands anbefaling ble en sykehusmodell med to akuttsykehus, som ved funksjonsdeling til sammen skulle utgjøre ett sykehus på Helgeland.
Vorlands hovedargument for å fremme denne modellen, var at han gjennom egen erfaring hadde opplevd reiseavstandene på Helgeland, og i en region med en stadig økende eldre befolkning, var det etter hans syn ikke faglig tilrådelig å satse på ett sykehus på Helgeland.
Ubegripelig påstand
Opp mot dette bakteppet synes det underlig å lese følgende påstand i Talseth og Wiigs leserbrev: «Til syvende og sist er det tilgjengelighet for alle pasienter som vil være det avgjørende når Helgelandssykehuset bestemmer hvor hovedsykehuset skal bygges. Det er den linjen vi har fulgt hele tiden, og det er den som har vært troverdig og fått gjennomslag».
Dette er en for meg ubegripelig påstand.
Ettsykehusforkjempernes viktigste argumenter for ett sykehus «sør for Korgfjellet» var IKKE best mulig tilgjengelighet. Med ett sykehus midt på Helgeland ville nesten alle på Helgeland få lengre reisevei til sykehuset.
Argumentasjonen for ettsykehusmodellen var først og fremst bedre rekruttering og flere og kvalitativt bedre helsetjenester.
Når vi som hadde et annet syn på sykehusstruktur, stadig poengterte tilgjengelighet og reiseavstand som en kritisk faktor for pasientene, ble dette bagatellisert og til tider latterliggjort.
Isaksens evner
Videre sier brevskriverne: «Vi må også erkjenne at Vefsn og en stor del av befolkningen på Helgeland mister sitt lokalsykehus i denne prosessen».
Kanskje kunne man også erkjenne at å miste tre lokalsykehus ville vært hakket verre?
Og siden man har slik tiltro til Espen Isaksen og hans evner til å lykkes i prosesser, ville det kanskje være best at han nå brukte sin arbeidskraft i egen kommune?
Men i Alstahaug mener man at det aller beste er at Isaksen bruker sine ressurser på å oppdage Ranas akilleshæl, slik at Rana ikke skal «slå kiler i vedtaket». Og vi skal overbevises om at Isaksen lojalt vil jobbe for at Høies vedtak blir fulgt, for han har fått en arbeidsinstruks(!).
Dersom jeg skal tro på dette, må jeg også kunne overbevises om at Isaksen har endret holdning i sykehussaken, og DET er svært lite sannsynlig.
– Ikke på Alstenøya
Isaksen er mannen som i et avisintervju uttalte: «Det store sykehuset som skal bygges, må ikke bli bygd på Alstenøya».
Da skal kanskje hans jobb i konseptfasen først og fremst være å gi beslutningstakerne et hint om hva som etter hans syn bør være det konkrete innhold i begrepet «omegn»?
Det går jo an å arbeide for at sykehuset skal bli trukket lengst mulig mot Vefsn, slik at hans drøm om Holandsvika som sykehustomt kan oppfylles?
I et annet intervju (iSandnessjøen, 28. januar 2020) sier han: «I løpet av en ikke altfor fjern framtid, vil Helgeland ha ett sykehus».
Og så skal vi stole på at Isaksen med stor iver vil gjøre sitt beste for at ministerens vedtak blir gjennomført på en måte som gagner innbyggerne på kyst-Helgeland?
Hvilken suksess?
Brevskriverne mener at de ved å frikjøpe Kirsten Toft og Espen Isaksen, får med seg folk «som evner å følge opp suksessen fra i fjor…».
Ikke vet jeg hvilken suksess de fikk, for Høie bestemte at Helgeland skal ha TO akuttsykehus og ikke ett stort.
Nå kan det virke som om man utrolig nok har ambisjoner/fantasier om å få bygd et nytt sykehus som ligger plassert midt på Helgeland, slik at det etter hvert ikke blir behov for sykehus i Rana. Det nye sykehuset skal jo lokaliseres slik det «er best for alle 78.000 pasienter på Helgeland»!
Umulig å være trygg
Jeg tror at mange nå har et sterkt behov for å få se i klartekst at de to lederne for Alstahaug kommune faktisk vil arbeide for at framtidas sykehus skal være i Sandnessjøen.
Slik de uttrykker seg nå, er det ikke mulig å være trygg på at det er tilfellet.
Hovedparolen i fakkeltogene i Sandnessjøen talte sitt tydelige språk: «Bevar Sandnessjøen sykehus».
Bjørg Stemland