«Out of the blue» – uten forvarsel og på dagen – stanser ledelsen i Helgelandssykehuset (HSYK) kreftkirurgisk virksomhet ved sykehuset i Sandnessjøen.
Det skjer umiddelbart før helseministeren skal beslutte sykehusstrukturen for HSYK, og like etter at styret i Helse Nord har vedtatt at organiseringen av gastrokirurgien i HSYK skal utredes i konseptfasen (som starter når ministeren har sagt sitt).
Og hva er grunnlaget?
Jo, Årsrapporten fra Kreftregisteret for 2018, publisert i september 2019.
Kjent siden november
Denne sier nå ledelsen i HSYK at de ble klar over i begynnelsen av desember 2019. Jeg vet imidlertid at prosjektlederen for HSYK 2025, Kaare Løvstakken, var kjent med innholdet i rapporten i begynnelsen av november. Og etter mitt beste skjønn, er det mer enn utrolig – og i alle fall kritikkverdig – at ikke ledelsen i HSYK gjorde seg kjent med et så vidt sentralt kvalitetsdokument da det ble publisert i september.
Statistikken for 100-dagers overlevelse etter tykktarmskreft for pasienter operert ved Sandnessjøen sykehus, er, som Bratt påpeker i søndagens Helgelands Blad på nett, urovekkende.
Sier ikke noe om kvalitet
Men det han helt glemmer å si, er at Kreftregisteret i teksten umiddelbart etter tabellen/figuren slår fast at «Figuren sier ikke noe om hvorvidt resultatene for det enkelte sykehus skyldes kvaliteten på behandlingen eller tilfeldige variasjoner hos pasientene (sykdomsutbredelse for eksempel), men bør brukes til intern gjennomgang og kvalitetssikring av egne resultater der disse er avvikende».
Her sies også: «Spesielt for tykktarmskreft vil andel pasienter som opereres akutt være en underliggende faktor for dødsrisiko. Her vil andelen pasienter som opereres akutt være spesielt stor,….».
I lys av dette har så avdelingen i Sandnessjøen iverksatt tiltak, også med ekstern bistand, som beskrevet ovenfor (Kfr. Ingeborg Steinholt, Knut Magne Augestad, Anne Karin Larsen Kjeldsand og Petter Stausland Dahle i Helgelands Blad, på nett, søndag).
Rystende
Mot denne bakgrunn er det etter mitt syn nærmest rystende at ledelsen i HSYK velger et meget uvanlig og dramatisk virkemiddel som øyeblikkelig stengning av kreftkirurgien i Sandnessjøen.
Det setter noen pasienter i akutte vanskeligheter, og det legger en svær byrde på skuldrene til de ansatte. Det er, uten dokumentert grunnlag, egnet til å svekke befolkningens tillit til Sandnessjøen sykehus, og det må nødvendigvis i vesentlig grad forverre de interne relasjonene i HSYK.
Dersom HSYK likevel skulle mene at tiltakene er viktig for pasientene, må det vel kunne ansees som svært klanderverdig at man ikke handlet så snart man ble kjent med statistikken.
Mistanken
Det er vanskelig å fri seg fra mistanken om at dette er en aksjon for å fremme Løvstakken og Gunnlaugsdóttir sitt forslag til sykehusstruktur på Helgeland – forkastet av styret i HSYK, av direktøren i Helse Nord og av et énstemmig styre i Helse Nord.
Noen burde ikke tåle en slik fremgangsmåte.
Bjørnar Olaisen