I et innlegg i Helgelands Blad den 3. juni kom stortingsrepresentant Jenny Klinge med en rekke påstander som Domstoladministrasjonen (DA) har behov for å kommentere.
Faglig agenda
Hun hevder at DA har en politisk agenda. Dette er ikke riktig. DA har en faglig agenda. DA har i flere år arbeidet for etablering av «robuste distriktsdomstoler».
Dette er det sterke, faglige argumenter for.
Særdomstolsutvalget, som blant annet vurderte om det skulle opprettes særdomstoler for barne- og familiesaker, konkluderte med at denne type saker bør behandles av utvalgte større tingretter. Utvalget mente at bare mellom 20 og 30 av dagenes 60 tingretter kan behandle disse sakene. DA ønsker ikke «A- og B-domstoler», hvor flere domstoler er utelukket fra å håndtere viktige saksfelt.
Det er en av årsakene til at DA mener at domstolene bør ha en minimumsbemanning på 10 dommerstillinger. Dette har også fått støtte i den faglige rapporten fra Domstolkommisjonen.
Effektivisering
Behovet for en mer kostnadseffektiv drift av domstolene er bekreftet av Riksrevisjonens forvaltnings-revisjon av tingrettene og lagmannsrettene som kom høsten 2019. Der påpekes det også at effektiviseringspotensialet er størst i de minste domstolene. Denne rapporten sluttet Stortinget seg til tidligere i år.
Klinge hevder at DA «taper» når Stortinget fatter en beslutning som ikke er i tråd med våre faglige anbefalinger.
Det stemmer heller ikke, DA er ikke en politisk motstander for noe parti. Vi er en faglig premissleverandør som gir anbefalinger til regjeringen og Stortinget. Det er uheldig å karakterisere hverandre som tapere eller vinnere.
Domstolene er et felleseie, som vi må ta vare på og utvikle sammen.
Bygge bro
Domstolene bør ikke være gjenstand for politisk spill. I spørsmålet om hvor det skal være domstoler i fremtiden bør det bygges bro mellom de faglige anbefalingene og de distriktspolitiske hensynene. Et alternativ som gir muligheter for bedre ressursutnyttelse i domstolene, styrket kompetanse og bevarer alle dagens rettssteder bør være et slikt kompromiss som Stortinget bør kunne samle seg om.
Klinge hevder at DA nedprioriteter de små domstolene i ressursfordelingen og i digitaliseringen. Dette er en alvorlig påstand, som også er uriktig.
Vårt forslag til digitalisering av domstolene – som ble fremmet for budsjettåret 2017 – omfattet absolutt alle domstoler. Regjeringen, og senere Stortinget, valgte å begynne med Høyesterett, lagmannsrettene og de 12 største tingrettene. DA måtte innrette seg etter denne politiske beslutningen. Hvert budsjettår etter oppstarten i 2017 har DA foreslått en utvidelse av prosjektet «Digitale Domstoler» til å omfatte alle domstolene. Det samme har vi gjort for budsjettåret 2021.
Etterslep på bygg
Det er også feil at DA ikke prioriterer de små domstolene. Faktum er at de små domstolene får tildelt forholdsmessig mer ressurser enn de store. Ved fordelingen av de såkalte ABE-kuttene har de store domstolene tatt en forholdsvis større andel enn de små domstolene.
Den manglende politiske prioriteringen av domstolene har
dessverre vedvart i svært lang tid, uavhengig av hvem som har sittet i
regjering. Unntaket har vært midler til digitalisering og bidragene fra
justiskomiteen de senere år. Dette har blant annet medført et enormt etterslep
på investeringer i domstolbygg, manglende muligheter til opptak av lyd og bilde
i rettsalene, utdatert teknisk utstyr i de fleste
rettsaler og manglende sikkerhet i våre domstolbygg.
Penger og endringer
Jenny Klinge og Senterpartiet er viktige stemmer i norsk politikk. Jeg håper de vil bidra til å bygge broer og til politisk enighet om veien fremover for Norges domstoler.
Den enigheten bør bestå av både penger og strukturendringer.
Sven Marius Urke
Direktør i Domstoladministrasjonen