Unnskyld at jeg sier det, men etter å ha lest redegjørelsen fra ordfører og varaordfører flere ganger, er jeg fortsatt i villrede om de støtter helhjertet opp om Sandnessjøen sykehus.
Jeg sitter igjen med en ekkel følelse av at de i en gitt situasjon, både vil og tør gå inn for at sykehuset med sine 500 arbeidsplasser blir flyttet ut av kommunen.
Spikeren på hodet
Etter mitt syn treffer Bjørg Stemland spikeren på hodet med overskriften «Eventyr om sykehuset?»
Jeg finner det lite givende å forlenge en debatt, som bare mer og mer vil ligne på eventyret «God dag, mann, økseskaft».
Likevel er det vanskelig å la være å engasjere seg, når man blir vitne til en så lettvint omgang med de faktiske forhold som i dette tilfelle. Her må det ha skjedd en erindringsforskyvning av ypperste merke.
I likhet med Bjørg Stemland har jeg nemlig bl.a. store problemer med å se hvilken suksess de to frikjøpte skal følge opp.
Siden man er så skeptisk til Rana, er det kanskje verdt å tenke på at det vel var ranværinger som fant ut at det var så dårlig stelt med dagens Sandnessjøen sykehus, at det heller burde satses på nybygg?
Nytt + eldre
Kanskje så de for seg at det nye vil bli bygget som en minimumsløsning, som rommer det vi har i dag og knapt nok det. Dermed ville det være lettere å legge nye funksjoner til Rana, som vil ha plass nok.
Det var mitt lille bidrag til konspirasjonsteoriene!
I Helgelands Blad ble det for ei tid tilbake presentert flere alternative utbyggingsløsninger for dagens sykehus. Jeg går ut fra at også disse blir vurdert meget nøye.
Etter mitt syn kan en kombinasjon av nytt og eldre bygg gi en fleksibilitet som sikrer at framtidige nye tilbud kan ivaretas på en bedre måte enn i et nytt frittstående bygg, kanskje ut i utmarka et sted.
Dagens bygningsmasse må jo uansett representere en formidabel tilleggsverdi!
1997 på nytt?
Mange har gitt uttrykk for frykt for at vi kan få oppleve 1997 nok en gang. Hvor reell den faren er, skal jeg ikke ha noen mening om.
En ting føler jeg meg imidlertid temmelig sikker på; Å forsterke den konflikten vi nå har en mulighet til å legge bak oss, vil neppe tjene vår og pasientenes sak.
Da sykehusets adm.dir. ba om samarbeid burde man ha omfavnet henne. Og da både ordfører og varaordfører i Rana sa at de aksepterte Høies vedtak, burde man ha tatt de på ordet og bedt om et møte for å drøfte hvordan gjennomføringen lettest kan skje.
Når så selveste Rana Blad hevder at det har vært nok trenering, så bør kanskje vi bidra til å få fart på hjula. I stedet er vi i ferd med å velge en konfrontasjonslinje basert på mistillit.
Begynner å haste
Avslutningsvis vil jeg hevde at det nå begynner å haste med å få flyttet ledelsen til Sandnessjøen. Vi er snart et halvt år inne i konseptfasen og lite har skjedd.
Jeg har registrert tilløp til en diskusjon om hvor mange stillinger som skal flyttes. Det er vel ikke til å undres over at Rana-miljøet vil flytte færrest mulig. Som et utgangspunkt vil jeg antyde at alle som arbeider med saker som angår begge sykehusene, bør flyttes.
Så er jeg selvsagt fullstendig klar over at jeg verken har rett eller plikt til å antyde noe som helst i denne sammenheng.
Gunnar Breimo