Distriktsmeldingen NOU 2020: 15 har fått den passende overskriften «Det handler om Norge Bærekraft i hele landet».
Utredningen handler om konsekvensene av demografiutfordringer i distriktene.
I den anledning har jeg noen lokalt forankrete betraktninger jeg ønsker å dele.
«Utvalget har utredet konsekvenser av demografiutford-
ringer i distriktene. Utvalget mener analysene av demografiutfordringene viser at det er et stort behov for nytenkning om distriktenes plass i det norske samfunnet og om distriktspolitikken» (Regjeringen.no).
Tre utfordringer
Utredningen har identifisert tre demografiske utfordringer i distrikts-Norge. Disse er befolkningsnedgang, aldring og spredt bosetting.
¤ Befolkningsnedgang fører til inntektsnedgang for både kommuner og fylkeskommuner, og det er igjen en trussel mot tjenestetilbudet i distriktene. En løsning kan være å ta en titt på inntektssystemet og hvordan det har slått ut i fylker og kommuner med spredt befolkning. En annen vinkling er prioriteringsrekkefølgen.
¤ Den neste utfordringen utvalget har identifisert er en aldrende befolkning. Konsekvensen av aldring er at man blir pensjonist og ikke lengre yter den samme inntekten i form av å være skattebetaler. Samtidig øker hjelpebehovet. Alder er ikke en utfordring i seg selv da alle blir eldre uansett hvor de bor, men en økende gjennomsnittsalder gir et øyeblikksbilde av at avfolkning er i ferd med å skje. Løsningen er åpenbar: Arbeidet adler mannen, skrev den svenske forfatter Marie-Sophie Schwartz i 1859. Det å satse på lokalt næringsliv er ikke helt ubetydelig dersom målet er levende og bærekraftige lokalsamfunn.
¤ Den siste utfordringen som pekes ut, er spredt bosetningsmønster. Kombinasjonen liten befolkning og stor avstand er mer regelen enn unntaket i nordområdene, og slik har det vært, så utfordringen er på ingen måte av nyere dato. Likevel er det likhet for loven som gjelder, og befolkningen i grisgrendte strøk har i så måte de samme rettighetene som den øvrige befolkning.
Jeg våger å påstå at i de områder der det satses på gode tjenestetilbud, også er områder som opplever befolkningsvekst. I motsatt fall vil vi se en befolkningsnedgang. Dette er en trend vi har sett i Nordland siden 2019.
Infrastruktur
Snodig nok har spredt bosetting, befolkningsnedgang og aldring en tendens til å opptre sammen. Men dette er ikke alltid regelen. Vi har erfart at i områder der man tilrettelegger for lokalt næringsliv, skjer også vekst og tilflytting. God infrastruktur er en forutsetning. Skal ikke distriktene også få produsere på likt konkurransegrunnlag? Ja, da må de også nyte den samme tilretteleggingen i form av forutsigbar samferdsel, vareflyt, tilgang på bredbånd, med mer. Særlig det førstnevnte har vært utfordrende for kystområdene de siste årene.
Vi har et ordtak i nord; «ingenting har det så travelt som en død laks».
Jeg tør påstå at det ikke er en bedrift som våger å satse i et geografisk område der man opplever at tjenestetilbudet er i avvikling. Denne påstanden er gyldig for eksempelvis Lumarine AS på Sleneset, som ønsker å satse på oppdrett av torsk på Nord-Solvær. Investeringsvilje (og evne) har de, men planene ligger enn så lenge på tegnebrettet fordi fylkets «nye» rutestruktur er et hinder for framtidsrettet satsing på en næring som har stort potensiale.
Nye arbeidsplasser fører til befolknings- og inntektsvekst.
Nytenkning
Det at vi trenger nytenkning innen distriktspolitisk satsning, er en underdrivelse.
Utarming i form av et svekket tjenestetilbud vil akselerere fraflytting, samtidig som det fører til at det blir vanskeligere å drive næring. Disse faktorene fører, sjokkerende nok, til en aldrende befolkning! Ungdommen vil nemlig heller ikke bosette seg et sted der de vet de får et vanskeligere liv. Og er vi kommet dithen, har snøballen alt begynt å rulle. Vi ser det på Sleneset, der befolkningen er aldrende.
I mellomtiden ligger gjennomsnittsalderen hos befolkningen på naboøya Lovund på stabile 30 år.
Verdiskaping
Verdiskapningen distriktene står for må anerkjennes, ikke undermineres.
Som skrevet i utredningen; en distriktskommune er i seg selv en demografiutfordring som krever særskilte grep. Et særskilt grep vil for eksempel være å avskaffe fylkeskommunen og fordele dette ansvaret mellom kommune og stat.
Denne løsningen kunne gjerne ha tatt opp litt plass i NOU 2020:15.
Tone Iren Holmen
Nestleder Lurøy FrP