Ordet «Sandnessjøen og omegn» har drevet opp temperaturen i sykehusdebatten.
Den blir neppe senket etter at to «frikjøpte» sykehusrådgivere før helga opplyste at Helgelandssykehuset Sandnessjøen godt kan flyttes til Leirfjord kommune, bare det er «godt begrunnet».
Inkluderende
I utgangspunktet er begrepet omegn et inkluderende begrep, et uttrykk for samarbeid mellom byen og distriktene rundt den.
«Sandnessjøen og omegn» er et velkjent navn i det lokale organisasjonslivet, for eksempel innen bedriftshelsetjenesten, fagbevegelsen, brystkreftforeningen og sykkelklubben. Omegnbegrepet er geografisk fleksibelt og kan utvides etter praktiske behov.
Sandnessjøen og Omegn Turistforening er et samarbeidstiltak innen fem ulike kommuner på Helgelandskysten, fra Sandnessjøen og helt ut til Træna. Denne typen samarbeid tjener alle parter og gjør kommunale naboer vel forlikte. Premisset er imidlertid at det finnes et sterkt og levedyktig sentrum.
Arvet begrep
I Helse Nords vedtak om Helgelandssykehuset Sandnessjøen, som helse- og omsorgsminister Bent Høie sluttet seg til 27. januar, heter det at «Helgelandssykehuset Sandnessjøen etableres som helseforetakets hovedsykehus…». I tillegg heter det: «Helseforetakets hovedkontor og ledelse legges til hovedsykehuset i Sandnessjøen».
At en spesifikk «lokalisering» av bygningsmassen ble satt på vent skyldes i første rekke at det ikke har vært avklart om et hovedsykehus kan etableres gjennom utbygging knyttet til nåværende sykehuset, eller om det må plasseres på en ny tomt på østsiden av åsen.
At Helse Nord – og deretter Høie – også brukte begrepet «Sandnessjøen og omegn» om den fysiske plasseringen, skyldes dels usikkerheten om tomtevalget, men var utvilsomt også knyttet til en retorisk begrepsarv.
Argument falt bort
Trekkspill-formuleringen «Sandnesjøen og omegn» var passe vag og kunne derfor forene lokalpolitikere i en rekke kommuner sør for Rana som tidligere trodde at Helgeland måtte ende opp med ett, stort sykehus.
Indre del av Leirfjord kommune (og områder øst for Toven-tunellen) ble da lansert som en mulige geografiske mellomløsninger for å gjøre flere kommuner sør for Korgfjellet til lags. Da det ble avklart at både Sandnessjøen og Rana skal ha akuttsykehus, falt også alle seriøse argumenter for en slik løsning bort.
En utbygging av et nytt hovedsykehus på et jorde i Toven eller andre deler av indre Leirfjord er i dagens situasjon ikke en løsning for «Sandnessjøen og omegn». Det er et forslag om en nedlegging av Helgelandssykehuset Sandnessjøen til fordel for Helgelandssykehuset Leirfjord.
Miljøregnskap
Hvordan skal frikjøpte byråkrater løse den knuten?
Er målet nå blitt redusert til å finne en sykehustomt på Leirfjord-siden av Helgelandsbrua – men innen rammen for 20 minutters biltur fra Rådhuset i Sandnessjøen?
Her har rådgiverne Toft og Isaksen en oppgave de kan sysselsette seg med: lag et miljøregnskap som beregner pendlerkostnadene og biltrafikken!
Det trengs – unnskyld oss – verken frikjøpte byråkrater eller konsulentselskaper for å avklare at Sandnessjøen ikke ligger i omegnen, og at et hovedsykehus må ligge nær et bysentrum med gode kommunikasjoner (havn og flyplass), brannvesen og service-institusjoner, utdanningsinstitusjoner og varierte arbeidsplasstilbud.
For kystkommunene på Helgeland er dette eneste gode og rimelige løsningen. De mange som uansett må reise til eller via Sandnessjøen for poliklinisk behandling vil gjerne fortsette å kunne forene dette med de tjenestene som finnes i et bysentrum.
Alternativene
I praksis er lokaliseringsalternativene av Helgelandssykehuset Sandnessjøen enten en utbygging og modernisering av dagens sykehus, eller et nytt bygg på noen av tomtene på østsiden av åsen.
Et sykehus i og for «Sandnessjøen og omegn» må – også for omegnens skyld – ligge i Sandnessjøen.
Sigurd Allern og Tor-Helge Allern