En fersk utredning viser at ungdommen ikke lenger flytter fra de minst sentrale delene av landet og inn til de større byene.
Forklaringen er i mange tilfeller like enkel som alvorlig: Det er ikke flere ungdommer igjen der. Da trengs det nytenkning i den distriktspolitikken, som har samlet bred politisk tilslutning siden andre verdenskrig, og som nok har gitt resultater.
Flukten fra landsbygda har gått sin gang under skiftende regjeringer og utgjør en tung, internasjonal trend.
Hovedproblemet er forskjøvet, fra fraflytting til skjev alderssammensetning, så skjev at folketallet ikke lenger kan holdes oppe ved fødsler. Uten innvandring ville langt flere lokalsamfunn ha ligget øde allerede.
Tidligere Høyre-statsråd Victor Norman anslår i sin utredning at 10 til 20 år er en tidsramme for å hindre avfolking på bred front, og en by/landsplittelse av hittil ukjent omfang.
I den nytenkningen som skisseres, er det mange spenstige innspill: Gratis SFO og barnehage, la Husbanken ta hånd om mer av boligpolitikken i distriktene, gi skattefritak for utleieboliger, la 16-åringer ta begrenset førerkort.
Det andre sporet er næringsutvikling, knoppskyting og nye bedrifter gjennom opprustet infrastruktur, slik et annet utvalg har utredet. Privat næringsliv og offentlig sektor må sammen bidra til et variert jobbtilbud, og med en nytenkning rundt temaet fysisk arbeidssted.
Vi vil legge til det vesentligste – relevant jobb – både for han og henne.
Eksempel: Det er ikke tilfeldig at Nova Sea rekrutterer marinbiologer til Lovund.
Det mest iøynefallende utviklingstrekk her på våre breddegrader er at offentlig sektor trekker seg tilbake, krymper og sentraliserer, i hovedsak staten. Professor Normann gjorde en enestående jobb som statsråd med å flytte ut et tosifret antall statlige etater fra Oslo-gryta.
Dette er grep Ap-regjeringer aldri har turt å gjøre, for da begynner LO-medlemmene å syte, og de er det som kjent mange av i Oslo-gryta.