Fylkeskommunene later til å være overrasket over at kostnadene knyttet til drift av samferdsel langs kysten vokser kraftig, spesielt innenfor ferger og hurtigbåter.
Ingen grunn til overraskelse – kostnadsutviklingen følger bare læreboka til punkt og prikke.
Etter 12-15 år med anbud har vi fått akkurat den situasjonen som økonomisk teori kunne forutse: Ruteselskapene slo seg sammen, og ble større og færre. På landsbasis er det i hovedsak bare fire aktører igjen.
Da Torghatten prøvde å kjøpe Fjord1 på Vestlandet, slik at fire aktører kunne bli tre, satte Konkurransetilsynet heldigvis foten ned for oppkjøpet.
I Nordland er det nå i hovedsak to aktører som legger inn tilbud på drift av ferger og hurtigbåter. Teorien sier at dette er minst en aktør for lite for å oppnå reell priskonkurranse.
Bevisene på gode tider for rederiene finner vi i regnskapene til Torghatten og Boreal – det går riktig godt for dem begge.
Vi er ingen prinsipiell motstander av anbud i samferdsel. Helgeland har tross alt fått noe av den nyeste og beste fergeflåten i landet etter at anbudsordningen ble innført. Og hurtigbåtene fornyes på løpende bånd.
Nå kommer også en bølge av investeringer i ny teknologi for lavutslipp som blir banebrytende internasjonalt.
Men når kostnadene ser ut til å løpe løpsk, så må myndighetene, fylke og stat, ta konsekvensen av sin egen politikk, og ikke gjøre stadige forsøk på å sende regningen videre til trafikantene.
Billettinntektene utgjør tross alt en ganske liten andel av de samlede kostnadene.
Billettene har på få år blitt utålelig dyre, en utvikling som truer med å kvele en rekke lokalsamfunn langs kysten.
Arbeidsreiser, næringstrafikk, og turisme rammes hardt når en fergetur snart koster det samme som en sydentur.
Og hvis staten fortsatt har ambisjoner om å slå sammen kommuner, er det bare å glemme når interntrafikk i kystkommuner blir så dyr som vi har sett de siste dagene.
Stormen mot det nye «samferdselskartet» i Nordland, for få år siden, var uttrykk for det samme: Folk ga beskjed om at livsnerven for en rekke kystsamfunn lar seg ikke spille med som dominobrikker.
Vi hørte nylig oppløftende signaler fra samferdselsministeren om vilje til å i større grad bidra med penger til teknologiomleggingen i ferge- og hurtigbåtdrift.
Og fylkesrådet i Nordland fossror vekk fra klodrian-vedtaket i desember om å øke billettinntektene med 25 millioner.
Det hjelper faktisk å protestere, heldigvis.