Første gang publisert 4. september
Vi gripes i hjerterøttene av gjengen som kappes om å rakke ned på de ansatte på Sandnessjøen sykehus.
For «de» har en sånn voldsom og altomfattende omtanke for pasientene, at «de» bare må rykke ut med «alarm, alarm».
Men det gjelder å ikke la seg forføre.
Det som kommer fram denne uka er nesten utelukkende gammelt nytt.
Det nye er detaljer om 20-25 operasjoner i Sandnessjøen, der professor Arild Nesbakken mener det er gjort faglig kritikkverdig arbeid.
Interessant for offentligheten, men Nesbakken opplyser ikke når disse inngrepene skjedde.
Ligger de tilbake i problemperioden 2016-18?
Trolig gjør de det, siden Helse Nord signerer på at virksomheten i Sandnessjøen nå er på høyde med nasjonale kvalitetskrav.
Spillkortet om lokalisering av kirurgien har ligget klart til utspill siden Helse Nord-styret dessverre valgte å ikke ta stilling i det avgjørende desember-møtet.
«Det er noen tall her vi ikke helt forstår», sa direktør Lars Vorland.
Tallene veltet derimot ut i offentligheten like over nyttår, da Ida Bukholm stengte kreftkirurgien i Sandnessjøen.
Etter nødvendige undersøkelser av nåsituasjonen, ikke bare historiske tall, kunne Helse Nord åpne kirurgien igjen, med full støtte fra Helgelandssykehuset, unntatt fagsjefen.
Bukholm startet straks sin egen vendetta mot Helse Nord, som har pågått til denne dag.
Så hva står bråket denne uka om, egentlig?
Svaret er «lokalisering» – hvem skal ha kirurgien. Og de som står på Rana-barrikadene er stort sett de som tapte sykehusvedtaket.
Tilgjengelige virkemidler tas i bruk. En styrt lekkasje var våpenet. Agnet ble grepet begjærlig i propagandaorganet Rana Blad.
Men det har også dukket opp påfallende fyldige reportasjer i riksmedier, stort sett uten at man treffer sakens kjerne.
I slike tilfeller står gjerne profesjonelle tilretteleggere bak og serverer – det som på fagspråket kalles «drittpakke».
Vi lar oss forbløffe av at bråkmakerne tror de kan vinne noe på denne strategien.
Ida Bukholm gjør det umulig for seg selv å fortsette i jobben. Rollen omfatter å drive utviklingsarbeid i hele organisasjonen, ikke nedrakking av halvparten av sykehuset.
Og sannelig dukker tidligere prosjektdirektør Kåre Løvstakken opp igjen fra tussmørket, med patos som en professor.
Hulda Gunnlaugsdottir har annonsert «felles ledelse» som løsning på floken. I den aktuelle situasjonen er det trolig eneste løsning.
Så får tiden vise om sykehuset i Rana klarer å rekruttere sine egne gastro-kirurger.