Denne artikkelen falt ut av papir-utgaven, fredag, og kan leses her, utenfor abonnement.
GRUVEDRIFT: Svensker vil investere 21 millioner i gullutvinning i Bindal.
I 2013 søkte Bindal Gruver om driftskonsesjon i Kolsvika og over fem år seinere ble det klart at det ikke ble gitt noen konsesjon.
Nå har selskapet søkt på ny. Bindal Gruver har forretningsadresse på brukstomta i Terråk. Styreleder i selskapet Göran Rehm eier 30 prosent av selskapet, mens PR-leder Patrick Juthberg i Bindal Gruver eier 30 prosent. Tallmohus AB eier nær 33 prosent. Daglig leder er Per-Åke Engwall.
Ny søknad
I mai i år sendte Bindal Gruver en ny søknad på et annet bruksnummer i Kolsvika om driftskonsesjon til uttak av metallisk malm, gullmalm, til Direktoratet for mineralforvaltning.
Planlagt uttaksvolum er 200.000 kubikk årlig og et samlet uttaksvolum på to millioner kubikk. Det er lovpålagt å søke om konsesjon når samlet masse overstiger 10.000 kubikk. Nødvendige investeringer for å åpne uttaket har en samlet sum på 21,1 millioner kroner, som skal finansieres ved bruk av egenkapital. De tyngste investeringene vil være borerigg, en lastemaskin og en dumper samt en boligrigg med 16 hybler.
Dersom gruvedriften starter opp mener Bindal Gruver dette vil kunne gi 30 arbeidsplasser i en periode på minst 10 år.
Underjordisk gruve
Det er vanlig i slike saker at det blir en høringsrunde når det søkes og også i det direktoratet fatter et vedtak i konsesjonssaken. Ifølge utkast til driftsplan, som ligger ved søknaden, vil det tas ut gullmalm i en underjordisk gruve. Planen er at malmen skal foredles videre til et salgbart gullkonsentrat.
Bindal Gruver har drevet prøvedrift og har dermed gjort seg noen erfaringer med kjerneboring i Bogadalen. I driftsplanen skriver de at dette bekrefter at det er oppfaringsdrift, kombinert med kjerneboring fra posisjoner under jord, som både økonomisk og praktisk sett er den eneste farbare vei for kartlegging av gullforekomstene i Bogadalen.
Perspektiv på 10 år
Bindal Gruver har gjort interne beregninger av den samlede malmmassen. De anslår at det er en mineraltilgang på cirka 2,1 millioner tonn. Dette har en gullgehalt på 5,6 gram per tonn og en indikert mineraltilgang på cirka 420.000 tonn. Selskapet mener at kartlegging av forekomstene rent praktisk bare kan foregå samtidig med eller som en naturlig del av driften.
Dette er også grunnlaget til selskapet for å søke konsesjon for drift og de minner om at driftsplaner derfor hele tidlig vil utvikles. Plan for drift av dypere malm forutsettes av videre prøveuttak.
Deponi i fjorden
Et knuseanlegg etableres på en planert oppstillingsplass på gruveområdet. Massen skal deretter fraktet på et transportbelte til anrikningsverket. Her skal gullkornene skilles ut fra de andre bergartene og trekkes ut som konsentrat mens bergartene går til avgang. Anrikningsverket skal produsere to tungmetall-konsentrater med utgangspunkt i en anslått årsproduksjon av 200.000 tonn.
Gråberg vil bli transportert på anleggsveien med lastebil eller dumper til deponi i Tosenfjorden. Bindal Gruver ønsker å ta i bruk et område som ligger mellom Kolsvikmana og Bogelven cirka 900 meter fra gruveområdet til deponi. De mener den totale, maksimale og tenkbare gråberg-mengden som skal deponeres er cirka 80.000 kubikk.
Konsekvensutredning
Bindal Gruver har gitt Norsk institutt for naturforskning (NINA) i oppdrag å utføre en konsekvensutredning for reindrift i forbindelse med planlagt gruvedrift i Kolsvika. NINA skriver i utredningen at det direkte beitetapet for utbyggingen i Bogadalen og Kolsvika er beregnet til 1431 reinbeitedøgn, noe som utgjør 16 rein i 90 døgn.
Det indirekte beitetapet vest for Bogadalen er beregnet til 3.111 reinbeitedøgn, eller 35 rein i 90 døgn. Derfor regner NINA omfanget av det totale beitetapet som følge av etablering av gruvedrift, som liten til middels negativ. Verdien av området er satt til middels ettersom anleggsområdet ligger i grensen til et kalvingsområde.
NINA skriver imidlertid i sin konklusjon at inngrepet kan få negative konsekvenser for kalvingsområdet Kolsvikfjellet – Reppen og redusere den frie beitingen på vår og sommer.
¤ Søknaden om driftskonsesjon er fortsatt til behandling hos Direktoratet for mineralforvaltning. Direktoratet opplyser at det per tiden tar mellom fire og sju måneder å behandle en slik type sak, men det kan gå raskere om alle dokumenter, driftsplaner og avtaleverk er tilfredsstillende.