Lars Vorland foreslår to sykehus på Helgeland, med nybygg i Sandnessjøen.
Vorland går bort fra begrepene «stort» og «lite» akuttsykehus.
Vorland foreslår å bygge et helt nytt sykehusanlegg i Sandnessjøen, lokalisering velges i den kommende konseptfasen.
Rehabilitering, øre-nese-hals, plastikk-kirurgi og urologi lokaliseres til Sandnessjøen, spesialiteter som i dag ligger i Mosjøen.
Ortopedi blir som nå i Mo i Rana.
— Dette blir fagområder som får hele Helgeland som nedslagsfelt lik ettsykehusmodellen, understreker Vorland.
Les hele innstillingen her
Forslaget til vedtak
Befolkningen på Helgeland skal sikres et spesialisthelsetjenestetilbud som baseres på nærhet for store pasientgrupper og når det haster, kombinert med funksjoner for hele Helgeland med utgangspunkt i eksisterende fagmiljø.
1. Styret i Helse Nord RHF viser til adm. direktørs saksframlegg og anbefaler at arbeidet med konseptfasen for prosjekt Helgelandssykehuset 2025 gjennomføres i tråd med saksutredningen.
2. Strukturen på det somatiske tjenestetilbudet i Helgelandssykehuset skal baseres på følgende:
a) DMS i Brønnøysund planlegges som forutsatt.
b) Helgelandssykehuset Sandnessjøen som akuttsykehus: Indremedisin med akuttberedskap, generell kirurgi med akuttberedskap, fødeavdeling, anestesi, laboratoriefunksjon og radiologi (i vaktsamarbeid med Nordlandssykehuset). Det foreslås videre at Helgelandssykehuset Sandnessjøen skal ha urologi, plastikk-kirurgi, spesialisert rehabilitering/fysikalsk medisin, og øre-nese-hals som krever sengekapasitet.
c) Helgelandssykehuset Mo i Rana som akuttsykehus: Indremedisin med akuttberedskap, generell kirurgi med akuttberedskap, ortopedi med akuttberedskap, fødeavdeling, anestesi, laboratoriefunksjon og radiologi (i vaktsamarbeid med Nordlandssykehuset HF).
3. Sykehuset i Mo i Rana lokaliseres ved nåværende bygningsmasse. Lokaliseringen av sykehuset i Sandnessjøen og omegn avgjøres i konseptfasen.
4. I konseptfasen vurderes om det er hensiktsmessig å yte noen polikliniske somatikktilbud i Mosjøen.
5. Styret forutsetter at Helgelandssykehuset HF skal drives som ett sykehus på tvers av geografiske lokalisasjoner. Befolkningen skal møte en kunnskapsbasert praksis, og det skal være en lik tilnærming til arbeidet med kvalitet.
6. Styret ber om at tjenestetilbudet i rus og psykisk helsevern videreutvikles med basis i dagens DPS-struktur med sengekapasitet og poliklinikker. I konseptfasen må det også gjøres en vurdering av hvordan det somatiske tilbudet til pasienter innen psykisk helsevern og rus skal styrkes innen framtidig struktur, jf. nasjonale målsettinger.
7. Styret ber adm. direktør om å sørge for at Helgelandssykehuset HF gjennomgår plan for prehospitale tjenester så raskt som mulig.
Forslaget til funksjonsfordeling
Sandnessjøen: Indremedisin med akuttberedskap, generell kirurgi med akuttberedskap, fødeavdeling, anestesi, laboratoriefunksjon og radiologi (i vaktsamarbeid med Nordlandssykehuset). Det foreslås videre at Sandnessjøen sykehus skal ha urologi, plastikk-kirurgi, spesialisert rehabilitering/fysikalsk medisin, og øre-nese-hals som krever sengekapasitet.
Mo i Rana: Indremedisin med akuttberedskap, generell kirurgi med akuttberedskap, ortopedi med akuttberedskap, fødeavdeling (nivå utredes videre), anestesi, laboratoriefunksjon og radiologi (i vaktsamarbeid med Nordlandssykehuset).
Psykisk helsevern og rus: Videre utvikling av tjenestene baseres på dagens DPS-struktur med sengekapasitet og poliklinikker. I konseptfasen må det gjøres en vurdering av hvordan det somatiske tilbudet til pasienter innen psykisk helsevern og rus skal styrkes innen framtidig struktur, jf. nasjonale målsettinger.
Akutt- og mottaksmedisin: Spesialist i akutt- og mottaksmedisin er en breddespesialitet som yter behandling og stabilisering av pasientgrupper i ulike fagfelt. I tillegg til kompetanse i indremedisin har de også kompetanse i ortopedi, skadekirurgi, pediatri og gynekologi, og man har ansvar for flyt og organisering i akuttmottaket. Etter hvert som en får utdannet flere spesialister i akutt- og mottaksmedisin vil denne spesialiteten få betydning også på mindre sykehus. Hvordan denne spesialiteten skal fases inn og hvilke konsekvenser det får må vurderes i konseptfasen.
Tilbudet til barn: Her må det sengebaserte tilbudet ses i sammenheng med Nordlandssykehusets geografiske område og tjenestetilbud. Det foreslås ikke å etablere egen barneavdeling med senger. Befolkningsgrunnlaget for en slik generell avdeling er for lite. Helseatlas for barn viser at forbruket av slike tjenester i det geografiske området allerede er høyt. En avdeling vil svekke grunnlaget for en spesialisert barneavdeling i Nordlandssykehuset Bodø. Det polikliniske tilbudet for barn må videreutvikles. Fagområdene urologi (Sandnessjøen) og ortopedi (Rana) vil ha et visst tilfang av barn. Det må avklares, i samarbeid med Nordlandssykehuset, hvordan dette tilbudet skal organiseres.
Ikke «stort» eller «lite»
Begge sykehus skal ha akuttberedskap i både i indremedisin og kirurgi og fødeavdeling. Det vil derfor ikke være ett «stort» og et «lite» akuttsykehus.
– For meg er behovet for sykehustjenester til en økende og stadig eldre befolkning det aller viktigste. Akutt indremedisin er det som haster mest for folk flest og det gjør at det på Helgeland er mest fornuftig med to akuttsykehus, sier administrerende direktør Lars Vorland i Helse Nord RHF i ei pressemelding.
Drives som ett sykehus
Vorland understreker i sitt saksframlegg at tjenesten skal drives som ett sykehus på tvers av geografiske lokalisasjoner. Befolkningen skal møte en kunnskapsbasert praksis, og det skal være en lik tilnærming til arbeidet med kvalitet.
– Så foreslår jeg å bygge tilbudene på andre områder omkring de fagmiljøene som finnes i Mo i Rana og Sandnessjøen. Rehabilitering, øre-nese-hals, plastikk-kirurgi og urologi lokaliseres til Sandnessjøen. Ortopedi blir som nå i Mo i Rana. Dette blir fagområder som får hele Helgeland som nedslagsfelt lik ettsykehusmodellen, understreker Vorland.
Tjenestetilbudet i psykisk helse- og rus bygges opp omkring nåværende DPS-organisering med polikliniske tilbud. I konseptfasen skal en vurdere hvordan det somatiske tilbudet til pasienter innen rus og psykisk helsevern skal styrkes.
Lang prosess
– Dette har vært en lang prosess. Hadde det vært enkle svar på vanskelige spørsmål hadde dette vært avklart for lenge siden. Det store engasjementet har bidratt til at vi har gått mange runder for å finne svar på spørsmål. Vi har avveid faglige og samfunnsmessige hensyn, så langt det er mulig, og foreslått en struktur som vi mener er bærekraftig faglig, personellmessig og økonomisk, sier Vorland.
I det videre planleggingsarbeid skal organiseringen av kreftkirurgien gjennomgås. Det samme skal prehospitale tjenester og samarbeidet om ulike funksjoner med Nordlandssykehuset og UNN.