Evnerike barn i skolen – deres muligheter og utfordringer – er tema på et arrangement på Nesna 14. mars.
Denne uka arrangerer Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn og eierforeninga Lykkelige barn en nasjonal fokusuke om barn og unge med stort læringspotensial.
En rekke steder i landet får besøk med foredrag om temaet – deriblant Nesna, som det eneste stedet nord for Trondheim. Det fire timer lange åpne ettermiddagsarrangementet inneholder både kurs, workshop, panelsamtale og foreldrekafé på Nesna skole, og foregår i samarbeid med Nesna kommune og Nord universitet.
Motstand
Lykkelige barn er ei forening for foreldre med evnerike barn. Den jobber for å spre kunnskap og fremme deres kår i skole og barnehage. Foredragsholder Bjørn EP Fredriksen har jobbet med temaet i over ti år.
– Da vi startet Lykkelige barn for 12 år siden fantes det lite forskning på området, og vi ble ofte møtt med hets og at dette var et luksusproblem. Det har vært en kamp for å få mer fokus på noe som er et problem i skolen. Mange av disse barna har det ikke bra, de er mer utsatt enn andre for mobbing, psykiske problemer, og mange faller ut av skolen før de er ferdig med videregående, forteller han.
Statlig utredning
I 2016 leverte Jøsendalutvalget ei statlig utredning om elever med stort læringspotensial, og som bygger opp under budskapet fra Lykkelige barn. Den konkluderer med at elever med potensial for å prestere på høyt faglig nivå, ikke får et godt nok tilpasset opplæringstilbud i skolen.
Utvalget anslår at elever som lærer raskere, eller som har potensial til å lære raskere enn sine medelever, utgjør mellom 10 til 15 prosent av alle elever i grunnskole og videregående opplæring.
– Har ikke alle barn stort læringspotensial?
– Det er den innvendinga vi ofte blir møtt med. Men nei, de har jo ikke det. Folk er forskjellige. Noen er høye, noen er lave, i hjernen er vi også forskjellige, og noen har større læringspotensial enn andre. De lærer for eksempel raskere, og trenger færre repetisjoner enn andre, sier Fredriksen.
– Innenfor idrett og musikk snakker man positivt om talentutvikling, men er man god i skolefag, er det ofte mer tabu og blir oppfattet som å underbygge likhetsprinsippet som står så sterkt i norsk skole. Dette handler ikke om verdien på mennesker, men det handler om at alle elever skal ha det bra og ha et godt utbytte av skolen, også de som ligger foran andre i læring, sier han.
Utfordring
Det er ei misoppfatning at dette er det samme som de skoleflinke barna. Elever som har kommet lengre i utviklinga og lærer raskere enn andre, kan begynne å kjede seg hvis opplæringa ikke er utfordrende nok for dem. Det kan føre til mistrivsel, og at de på en måte melder seg ut.
– Det er en vanlig feil å gi disse elevene de samme oppgavene som alle andre, og deretter flere fordi de blir fort ferdig. Det oppleves mer som en straff. Det holder med bare noen av de enkle oppgavene, og deretter ei fordypning som matcher deres nivå, sier Fredriksen, som har reist rundt og holdt en rekke foredrag, blant annet på skoler og lærerhøgskoler, om teamet opp gjennom årene.
– Det må et nasjonalt løft til for å løse dette, men heldigvis begynner ting å skje, sier han.