– Denne kampen skal vi vinne! sa Anne Rigmor Eliassen, barnepleier på fødeavdelinga i Sandnessjøen, da hun holdt appell 1. mai.
Anne Rigmor Eliassen holdt appellen på vegne av SV under 1. mai-arrangementet på torget i Sandnessjøen.
Her følger den i sin helhet:
Et samfunn for de mange
– Kjære alle sammen! Først av alt vil jeg gratulere med dagen!
– 1. mai er en dag for å samles og synliggjøre sakene som er viktige for oss.
– Jeg ønsker meg et samfunn for de mange – ikke for de få. Det betyr at jeg også veit hvilket parti jeg skal stemme på ved kommunevalget og fylkestingsvalget 9. september i år.
– En av de sakene som betyr mest for folk er sykehus. Ikke bare bygget, men også hvor det er lokalisert, hvilke funksjoner det inneholder og hvor fort vi kan komme oss dit når vi trenger det.
200 år lang historie
– En 200 år lang sykehushistorie på helgelandskysten har vært en trygghet for befolkningen. Fra den spede start på Søvik, og til sykehuset ble flyttet ned til sentrum her i Sandnessjøen.
– Sykehusstrukturen slik den foreslås i dag, vil få store konsekvenser for pasienten, det vil bli store omveltninger i lokalmiljøet, mange arbeidsplasser vil stå i fare – både i sykehuset og utenfor. Den tryggheten som i flere hundre år har vært grunnsteinen for spesialhelsetjenesten står nå på spill. Hvordan skal vi klare å få folk til å ville bo i et område der tilliten og trygghet til spesialhelsetjenesten svekkes?
Brennende engasjement
– Jeg har et brennende engasjement for fødsel- og barselomsorgen. Dette er et viktig område for mange, og da sjokkerer det meg at det ikke en gang er verd å nevne i rapporten til ressursgruppa – Helgelandssykehuset 2025.
– Alle kan vi være enige om at det skal være trygt under graviditeten, og at de fødende skal slippe å dra på «Amerikareise» for å føde. Hver familie har rett på en god start for det nye familiemedlemmet, under nære, trygge og godt veiledede forhold.
– Jeg brenner for at føde- og barselkvinner på helgelandskysten skal ha ei fødeavdeling lett tilgjengelig og nær, og at dette skal være av god kvalitet – fordi jeg er stolt av å være barnepleier og å jobbe ved Nordlands nest største fødeavdeling – i Sandnessjøen. Vi hadde 318 fødsler i 2018!
Helt i toppen
– Fødeavdelingen i Sandnessjøen skårer helt på toppen av Helsedirektoratets kvalitetsindikator på tilfredshet hos føde- og barselkvinner i Norges land. Det kvinnene er mest fornøyd med, er hvordan mine kollegaer og jeg tar vare på deres pårørende, og ikke minst relasjonen mellom den fødende kvinnen og personalet.
– Jeg er umåtelig stolt av hvordan jordmødre, gynekologer og barnepleiere og jeg, jobber på fødeavdelingen ved vårt lokalsykehus. Jeg har et ønske om at dette kan vi fortsette med. Jeg forventer at dette skal vi kunne fortsette med. Trygghet og tilfredshet skal være lik for alle pasienter.
Mister tilliten
– Det ble gjort et stortingsvedtak i mai i 2018, om at ingen flere fødeavdelinger skulle bli nedlagt i Norge. Til tross for dette, skjer det i det ene foretaket etter det andre. Dette er rett og slett uakseptabelt. Vi mister tillit til styringsmodellen i spesialisthelsetjenesten i Norge, og det blir vanskelig å forholde seg til denne, når foretakene gjør som de vil, uten å ta hensyn til vedtak som er blitt gjort.
– De siste 40 årene har landets fødeinstitusjoner blitt redusert fra cirka 160 til 45, av disse 45 er fire truet med nedleggelse i dag. Dette kan ikke fortsette! Statsministeren oppfordrer til å føde flere barn, men det harmonerer dårlig med helseministerens og helseforetakenes disposisjoner.
Når ei ku skal kalve
– I 2003, da fødeavdelingen i Mosjøen ble omgjort til fødestue, sa min daværende sjef og kollega: «Når ei ku skal kalve, ringer man etter dyrlegen, som kommer dit kua er. Det er ikke lov etter veterinærforskriftene, å flytte kua fra sitt fjøs noen uker før termin og fram til fødselen. Men en kvinne som skal føde kan fraktes i bil, båt og kanskje en gang til i bil, uansett vær og føre. Jeg er glad i dyr, men jeg er like glad i mennesker».
– Sett i større sammenheng er sentralisering av sykehus snudd i landene rundt oss, og lokalsykehusstrukturen går man tilbake til. Foretaksmodellen ble innført i 2002, jeg og flere med meg mener at det er på tide at denne formen for sykehusdrift blir avviklet og erstattet med et system som har pasienten og ikke pengene fremst i panna.
Helseministerens ansvar
– Helseministeren bør nå ta på alvor at det over hele landet protesteres mot nedbygging av sykehus og akuttberedskap. Modellen har utviklet seg i feil retning. Vi må finne en mer demokratisk modell for å styre helsepolitikken. Tilbudene lokalt blir rasert, og dette fører til en ytterligere sentralisering og ikke et likeverdig spesialisthelsetilbud.
– Jeg skulle ønske at kampen om et godt og desentralisert sykehustilbud til befolkningen var en kamp vi hadde vunnet for godt, men vi trengs og kampen er fortsatt viktig. Derfor har jeg i dag gått bak parolen «Bevar Sandnessjøen sykehus!», for denne kampen skal vi vinne!
– Med dette vil jeg takke for meg. Som medlem av bunadsgeriljaen viser jeg muskler, og ønsker alle en fortsatt flott 1. mai.