Det var tirsdag 4. desember. I VG sa ei meningsmåling at hver tredje velger vil ha Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum som statsminister hvis det blir regjeringsskifte. Men på fylkestinget i Bodø anklagde to tillitsvalgte fra Utdanningsforbundet Senterpartiet for å svikte.
KANONVALG. Valget 9. september ga et kanonresultat for Senterpartiet, ikke minst i Nordland. Med 25,3 prosent av stemmene i fylkestingsvalget, bød Sp Arbeiderpartiet på hard kamp om å være fylkets største parti.
At Senterpartiet fikk to av de seks medlemmene i det rødgrønne fylkesrådet som ble dannet etterpå, var bare sånn som det måtte bli.
Med en distriktsorientert Vedum-vind sveipende over landet, måtte vel dette love godt for innbyggerne i langstrakte Nordland, med sine mange småbyer og tettsteder strødd utover langs fjorder og mellom fjell?
DEMONSTRASJONSTOG. Knappe tre måneder etter er Nordland fylkesting samlet i Bodø for å vedta budsjettet for 2020 og økonomiplanen fram til 2023.
Og, kan vi konstatere: Hvetebrødsdagene for fylkesrådet, senterpartistene inkludert, er så definitivt over.
Opptakten til fylkestingssamlinga handlet nemlig ikke om hvordan fylkesrådet har klart å sette distriktene på kartet på en positiv måte.
Men om protester og demonstrasjonstog fra Brønnøysund i sør til Sortland i nord mot kutt og innstramminger, ikke minst innenfor videregående utdanning.
Allerede nå begynner mange i Senterpartiet å kjenne på slitasjen ved å ha ansvaret for en politikk som man egentlig ikke vil vedkjenne seg. Og for følgene dette kan få for det neste, store valget: Stortingsvalget i 2021, og hvem som skal ha regjeringsmakta etterpå.
Så bør de heller forlate fylkesrådet?
Det kommer vi tilbake til.
– INNFRIR IKKE. Dagen før budsjettet skal sluttbehandles av fylkestinget, møter vi Trond Ivar Myhre, lokallagsleder for Utdanningsforbundet i Alstahaug, og Anne Britt Breivik, det samme i Leirfjord, på hotell Scandic Havet, der samlinga foregår.
Her har de hatt møter med partigruppene, for å si fra om hva de mener om de mange nedskjæringene i skolesektoren som fylkesrådet har foreslått. Og sjøl om det endelige vedtaket ikke skal skje før neste dag, er resultatet gitt etter møtene i komiteen som har ansvaret for utdanning.
Myhre og Breivik legger ikke skjul på at de er svært skuffet over resultatet. At kuttene har blitt gjennomført av et flertall der Senterpartiet er tungt inne, har de bitt seg spesielt merke i.
– Senterpartiet innfrir ikke, fastslår han.
– Nei. Her er det Frp og Høyre som har innfridd. Men de fikk ikke gjennomslag, konstaterer hun.
STATSMINISTER. Samme dag har VG presentert ei meningsmåling som forteller at 35 prosent av velgerne foretrekker Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum som statsminister dersom det blir regjeringsskifte, mot 44 prosent for Aps Jonas Gahr Støre.
– Det er Støre en tradisjonelt tenker som opposisjonens alternativ som statsminister. Så da er det jo litt overraskende at Vedum får så stor oppslutning. 35 prosent er en betydelig andel, kommenterer analysesjef Thore Gard Olaussen i Respons Analyse overfor samme avis.
Mens tankene til Helgelands Blads utsendte journalist går til en dag i midten av mai, da Vedum holdt appell utenfor sykehuset i Sandnessjøen. Og et tresifret antall bunadskledde kvinner sikkert hadde båret ham på gullstol rundt sykehuset både to og tre ganger, hvis han bare hadde spurt.
SKYLDE PÅ ANDRE. Svein Eggesvik er både leder for Senterpartiet i Nordland og nestleder i fylkesrådet. Han gjør noe politikere ikke så reint sjeldent pleier å gjøre når de blir kritisert for noe de har foreslått: Skylder på noen andre.
I dette tilfellet: Rammebetingelsene bestemt av den blå regjeringa gjennom de økonomiske overføringene fra staten.
Men han har kanskje et poeng?
– Helt siden 2015 har det skjedd ei gradvis nedtrapping, som får full effekt i 2020. Da får fylkeskommunen 283 millioner kroner mindre fra staten til samferdsel, først og fremst, sier Eggesvik til Helgelands Blad.
– Og når det gjelder utdanningstilbudene, er det et faktum at det blir færre ungdommer og dermed færre elever på de videregående skolene i Nordland. Det er vi nødt til å forholde oss til. Kombinert med mindre penger fra staten, betyr det at vi må gjøre noen vanskelige valg, sier han.
For å ta det siste: I år fikk 3.368 elever tilbud om skoleplass på Vg1-nivå i Nordland. For åtte år siden var det nesten 500 flere elever på Vg1 i fylket enn det er nå. Og allerede i 2023 ser det ut som om Nordland vil ha 450 færre unge i aldersgruppa 16 til 18 år – bare for å nevne noen av tallene som ligger til grunn for politikken fra fylkesrådet og fylkestingets flertall, koalisjonen Ap, Sp, SV og KrF.
BEFOLKNINGA SOM GISSEL. Svein Eggesviks betraktninger har Richard Dagsvik liten sans for når vi snakker med ham i en pause under fylkestingsmøtet.
– Det er fylkesrådet som har lagt opp til å gjøre det jævligst mulig for folk når det gjelder utdanning og samferdsel, sier Fremskrittsparti-politikeren fra Leirfjord, og trekker fram tall fra Frps alternative budsjett som skal vise at det finnes andre muligheter.
– Senterpartiet og Arbeiderpartiet bruker befolkninga i Nordland som gissel for å vinne stortingsvalget i 2021. Hadde Senterpartiet ment alvor med politikken de sier at de står for, hadde de stemt på vårt budsjett, sier Dagsvik – som sammen med de tre andre Frp’erne i fylkestinget kom med stadige stikk mot Senterpartiet i debattene i fylkestinget.
BLIR LAGT MERKE TIL. Når Svein Eggesvik skal svare på kritikken, handler det først om at Frp prøver å ri på to hester samtidig.
– Ei i regjeringa, der de ikke prioriterer distriktene. Mens de prøver å operere som et distriktsparti her, sier Eggesvik, som også er ansvarlig for økonomi i fylkesrådet.
Uansett er det ikke til å komme bort fra at protestene og kritikken mot fylkesrådets politikk, blir lagt merke til i Sp-kretser rundt om i Nordland.
– Det går ikke upåaktet hen, sier Nils Jenssen fra Dønna – én av de 21 ordførerne Senterpartiet håvet inn i fylket etter brakvalget i september. 19,8 prosent fikk partiet i Dønna.
Jenssen er bekymret for hvordan Senterpartiet framstår som styringsparti gjennom fylkesrådet, har forståelse for at mange synes partiet svikter på viktige Sp-områder, og er redd for at den store oppslutninga skal bli skuslet vekk.
Dønna-ordføreren minner om at neste stortingsvalg er mindre enn to år unna, og at Sp ønsker regjeringsskifte.
– Det verste som kan skje, er at vi framstår på en måte som gjør at vi mister det vi har oppnådd, og at Siv Jensen får fire nye år som finansminister. Det vil virkelig være drepen for mange små lokalsamfunn i distriktene, sier han til Helgelands Blad.
LITE HALLELUJA. I nabokommunen Alstahaug rett over fjorden, fikk Senterpartiet nesten reint flertall i kommunestyret med 45,1 prosent av stemmene.
– Det er ikke til å stikke under en stol at det ikke er så mange som roper halleluja, sier Sp-ordfører Peter Talseth om nedskjæringene innenfor videregående utdanning som fylkesrådet har stått bak.
Samtidig påpeker han at fylkesrådspartner Ap sitter med fylkesråden for utdanning.
– Internt i partiet har vi slåss iherdig mot, og fått reversert en del av forslagene, sier han.
– Er det verdt prisen å sitte i fylkesrådet?
– Senterpartiet har alltid søkt innflytelse, og det hadde ikke sett så mye bedre ut om noen andre satt der. Dette var også det første budsjettet fra det nye rådet, så jeg synes ikke vi skal dra konklusjonene for vidt, svarer Talseth – som mener at det er riktig å fortsette, enn så lenge.
– Men det er klart, alt har si smertegrense. Det blir ei løpende vurdering, sier han.
SMERTEGRENSE. Lignende toner kommer fra Sømna-ordfører Hans Gunnar Holand, som inntok ordførerstolen etter formidable 51,5 prosent til Senterpartiet i kommunevalget.
– Det er krevende å drifte et fylke der regjeringa tar ned overføringene. Fylkesrådet må forholde seg til de økonomiske rammene. Men personlig synes jeg at de kunne gjort noen justeringer. Ungdom i utkantene blir i overkant skadelidende, sier han.
Samtidig mener Holand at fylkesrådet får skylda for politikken til ei distriktsfiendtlig regjering.
– Burde Senterpartiet heller gått ut?
– Det er ekstremt krevende å svare på, og ei vurdering man må ta til enhver tid. Det finnes ei smertegrense, men jeg ser ikke at vi har kommet dit ennå.
– Øker dere risikoen for å tape i stortingsvalget om halvannet år ved å bli sittende?
– Det er ei vurdering Senterpartiet helt klart må ta på alvor. Debatten må tas internt i partiet, gjennom de formelle organene vi har.
KUNNE PÅVIRKE. Heller ikke Eilif Trælnes, som ble ordfører i Brønnøy etter 39,1 prosent til Senterpartiet, er tilhenger av å forlate fylkesrådet nå.
Brønnøysund var et av stedene der det var store demonstrasjoner mot fylkesrådets forslag om kutt i videregående utdanning. Samtidig påpeker Trælnes at fylkeskommunen får mindre i overføring fra staten.
– Så på et nivå kan jeg forstå at det må spares penger, sier han.
– Hadde Senterpartiet vært mer tjent med å gå ut av fylkesrådet?
– Jeg vet ikke om det ville blitt noe bedre med at vi gikk ut, og det er greit å kunne påvirke. Jeg skjønner at det er forventninger til oss, men det er ikke så lett når det blir mindre penger.
KOSTNADSNØKLER. Dermed er vi tilbake hos fylkesleder og fylkesråd Svein Eggesvik. 15. og 16. februar har Nordland Senterparti årsmøte. Der regner han med at diskusjonen om fortsatt deltakelse i fylkesrådet vil komme opp.
– Men de som argumenterer for at vi skal gå ut, må også si hva alternativet er, sier han.
Flere ganger har Eggesvik kommet tilbake hvordan kostnadsnøklene som fordeler statens inntekter til fylkeskommunen, har blitt endret på en måte som gir mindre penger.
– Kostnadsnøkler er ikke et lettselgelig ord til innbyggere som kjemper for å beholde tilbud?
– Jeg ser den. Vi har ei pedagogisk utfordring i å legge det opp på en måte som gjør det lettere å forstå neste gang, svarer Svein Eggesvik.
– Rammer unge i distriktene
Tillitsvalgte: De hovedtillitsvalgte Trond Ivar Myhre og Anne Britt Breivik setter pris på at idrettslinja og havbrukslinja ved Sandnessjøen videregående skole ikke forsvant i det endelige budsjettforslaget fra fylkesrådet, men liker dårlig at et tilbud som vg 1 service og samferdsel gikk med i dragsuget.
– Dette er ei linje som er viktig for en del ungdommer som kanskje ikke søker seg inn på annen utdanning, sier Myhre.
– Tilbudsstrukturen er noe som gjelder hele Nordland, ikke minst distriktene. Når man tar bort tilbud, rammer det mange unge i distriktene, sier Breivik.
Fylkesrådet
Fylkesrådet i Nordland består nå av leder Tomas Norvoll (Ap), nestleder Svein Eggesvik (Sp/ansvarlig for økonomi), Sandra Tønne (Ap/utdanning), Ingelin Noresjø (KrF/næring), Bent-Joacim Bentzen (Sp/samferdsel) og Kirsti Saxi (SV/kultur, miljø og folkehelse).