Kommunene må ha psykolog innen neste år

Ingen av kommunene på ytre Helgeland vet ennå hvordan de skal oppfylle neste års nye lovkrav om psykologer i kommunehelsetjenesten.

Fra 2020 er alle kommuner lovpålagt å ha tilgang til psykologkompetanse.

For å hjelpe kommunene på vei, gir Helsedirektoratet og Fylkesmannen statlig tilskudd til psykologer i kommunale helse- og omsorgstjenester. 155 millioner kroner ble satt av til formålet i fjor. I 2019 er det satt av 205 millioner, og fristen for å søke på siste psykologtilskudd før ordninga avsluttes, er 10. februar.

Fra 2020 legges disse midlene inn i kommunenes frie inntekter.

Leirfjord

På ytre Helgeland fikk Leirfjord kommune 410.000 kroner i tilskudd for ansette en psykolog i 2018, men takket nei til pengene i høst. Tilskuddet skulle gå til ei hel psykologstilling i helse- og omsorgstjenesten.

– Nå er vi ute etter en samarbeidende kommune for å lyse ut ei psykologstilling, sannsynligvis med iverksettelse fra 2020, sier virksomhetsleder Truls Gripheim.

Herøy

Flere kommuner ser etter samarbeidspartnere for å komme i havn med lovkravet.

Herøy kommune har ikke tilsatt noen psykolog per i dag, og har heller ikke søkt statlige midler til psykologstilling. Ifølge kommunalleder 1, Siv Nilsen, er det satt av midler til ei deltidsstilling for psykolog i økonomiplanen (i 2020).

– Men vi er klar over at det er vanskelig å rekruttere psykologer til kommuner, og spesielt i deltidsstillinger. Vi vil derfor søke samarbeid med omkringliggende kommuner og se på muligheten for å kjøpe tjenester, opplyser hun.

Alstahaug

Alstahaug kommune har verken søkt tilskudd eller tilsatt noen psykolog ennå, men skal jobbe med saken utover våren, ifølge kommunalsjef Kirsten Toft.

– Vi er i startgropa med en prosess for å se på hvordan vi skal oppfylle lovkravet, og har så vidt begynt å diskutere det. Vi har også fått innspill fra nabokommuner om samarbeid, så vi må se nærmere på om det er aktuelt, sier Toft.

– Vi har flere områder i kommunen hvor det vil være naturlig å legge inn psykologkompetanse. Ikke bare innen området psykisk helse, det kan også være mulig å tenke samarbeid med Nav, sier hun.

Lurøy

Lurøy kommune fikk samme statlige tilskuddsbeløp som Leirfjord i fjor, men har heller ikke brukt av pengene.

– Vi var litt for ivrig da vi søkte tilskudd i 2018, forteller helse- og sosialsjef Ingrid Fagerli.

Kommunen vil søke på nytt i år, når de vet mer om hvordan de har tenkt å oppfylle lovkravet.

– Vi vet ennå ikke om vi skal lyse ut ei psykologstilling selv, eller gå sammen med andre kommuner i et samarbeid. Vi ser litt på mulighetene for et tverrsektorielt samarbeid internt, som blant annet inkluderer barnevern, sier Fagerli.

Nesna

Heller ikke Nesna kommune har inngått noen avtaler eller lagt konkrete planer for hvordan psykolog-kravet som oppfylles.

– Men vi vil nok jobbe for et samarbeid med andre kommuner om dette. Helgelandssykehuset er også interessert i å samarbeide med kommunene for å knytte til seg fagfolk, og det kan kanskje også være naturlig i dette tilfellet, sier rådgiver for helse og omsorg, Thor Dalslåen.

Ingen søkere i Vefsn

Vefsn kommune opprettet ei psykologstilling for noen år tilbake, og fikk statlig tilskudd til det. Kommunen hadde en psykolog i arbeid i halvannet år, men siden august 2017 har stillinga stått ledig.

– Den har vært lyst ut flere ganger, men vi har ikke fått noen kvalifiserte søkere, forteller kommunalsjef John-Arvid Heggen.

Han tror flere kommuner enn Vefsn vil slite med å oppfylle lovkravet som kommer.

– Utfordringa er å klare å rekruttere. Det er ikke nok psykologer tilgjengelig i arbeidsmarkedet til å bemanne opp i hver kommune. Fagmiljøet vil også bli magert. Vi har tenkt at vi er nødt til å samarbeide med andre kommuner om dette, i et kontorfellesskap som styrker fagmiljøet. Vi har tidligere lansert en modell for Grane og Hattfjelldal, uten at vi har fått noen tydelig tilbakemelding på det, men jeg tror nok at mange kommuner vil måtte tvinges til å gå sammen om dette, sier Heggen.

Rana kommune

Rana kommune har én psykolog ansatt per i dag, men har lyst ut enda ei psykologstilling, med søknadsfrist i februar. Ingen av stillingene inngår i noe samarbeid med andre kommuner, opplyser Lars Karle Næss, fagsjef i Avdeling for Psykisk helse og Sosiale tjenester.

Rana kommune har foreløpig ikke vært i dialog med andre kommuner om psykolog-samarbeid fra 2020, ifølge Næss.

Kommunen har for øvrig fått statlig tilskudd til begge stillingene.

Brønnøy ansetter psykolog nummer to

Brønnøy kommune har hatt kommunepsykolog i hundre prosent stilling siden mars 2017, og i disse dager ansettes enda en. Sistnevnte er ei interkommunal psykologstilling som Brønnøy er vertskommune for, i samarbeid med Sømna, Vega og Vevelstad.

– Forhåpentligvis vil vedkommende være ansatt i løpet av neste uke, sier enhetsleder Sturla Ditlefsen i Brønnøy kommune, som fikk inn tre kvalifiserte søkere til stillinga, inkludert én med ph.d., og én psykologspesialist.

Ikke klinisk

Sistnevnte er tilbudt stillinga.

– Så vi hadde gode kandidater. Jeg tror det handler om at vi legger den psykologfaglige kompetansen inn i systemarbeidet, arbeid med forebygging og folkehelse. Vår psykolog jobber først og fremst systemretta og overbyggende, og med en del store prosjekter, og ikke klinisk. I tillegg har vi en samarbeidsavtale med DPS i Brønnøysund, hvor Helgelandssykehuset har fem psykologer, så vi har et fagmiljø å tilby, selv om de ikke fysisk er plassert i lag, sier Ditlefsen.

– Positivt

Brønnøy har mottatt statlig tilskudd til psykologstilling siden oppstarten. Arbeidet med rekruttering startet allerede i 2016.

– Det var ikke på grunn av lovkravet som ville komme, men fordi vi så at vi hadde behov for psykologfaglig kompetanse generelt i det forebyggende arbeidet og innen folkehelse, sier Ditlefsen.

For tida tar kommunepsykologen i Brønnøy spesialisering på barn og unge.

– Erfaringene har vært unisont positive. Det bidrar til å kvalitetssikre arbeidet både med barnevern, helsestasjon, rus og psykisk helsearbeid, i tillegg til at det har gjort det mulig for kommunen å kjøre mange store prosjekter, som psykologen har hatt ansvaret for, sier Ditlefsen.

– Erfaringene har vært unisont positive.

Sturla Ditlefsen, Brønnøy kommune

– Må ha noe attraktivt å tilby

– Det er først og fremst de små kommunene, de under 5.000 innbyggere, som sliter med å rekruttere.  Jeg vil anta at det finnes langt over hundre kommuner som ennå ikke har tilknyttet seg noen psykologkompetanse, sier Kjetil Orrem, faglig rådgiver i NAPHA – Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid.

– De vil nok være veldig avhengig av interkommunalt samarbeid for å klare det. Vi oppfordrer dem om det, og gjerne at flere kommuner går sammen om å ansette to eller flere psykologer, sånn at det faglige nettverket blir større, sier han.

Rekruttering

NAPHA er et nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid for voksne i kommunene; en avdeling i NTNU Samfunnsforskning som jobber på oppdrag fra Helsedirektoratet, og som jobber en del med lovkravet som kommer neste år.

Kjetil Orrem er selv utdannet psykolog, og har noen teorier om hvorfor mange små kommuner sliter med rekruttering. Han tror ikke det handler om at det er for få utdannede psykologer i Norge.

– Det handler nok mye om hvilke oppgaver de får. Noen kommuner tenker kanskje at psykologen skal være en behandler, men for mange vil nok ikke det være så fristende. Da vil de heller søke seg til en poliklinikk eller et miljø med flere i. I tillegg er det først de siste årene at man har fått fokus på at psykologer faktisk kan jobbe i kommunene. Da jeg gikk på studiet, var ikke kommunen noen aktuell arbeidsplass, og jeg tror nok fortsatt at mange nyutdannede psykologer tenker sånn, sier han, og legger til:

– Kommunen er i tillegg en kompleks arbeidsplass, med mange ulike faggrupper og instanser. Det er en fordel å ha litt erfaring hvis man skal ut og være en ressurs i en liten kommune. Da skal den også ha noe attraktivt å tilby.

Samarbeid

Lovkravet fra 2020 setter ikke noen minstestandard for hvor mye psykologkompetanse hver kommune skal ha.

– Jeg har vært borti at ni kommuner har slått seg sammen om ei stilling, men så vidt jeg vet fungerte ikke det optimalt. Det kan være vanskelig å samarbeide, men vi ser også at det har fungert bra i tilfeller med tre-fire-fem kommuner. Da er det en fordel at kommunene allerede har et etablert samarbeid på helsetjenester generelt, sånn at det ikke bare er psykologen som skal dele seg mellom dem, sier Orrem.