Sykehusdebatten har flyttet seg over til kommunestyrene, som skal behandle respektive høringsuttalelser til forslaget om å legge hele Helgelandssykehuset til Mo i Rana.
Blant «de 12» sør for Korgfjellet har en felles uttalelse fra disse kommunene så langt fått full støtte fra Brønnøy, Vevelstad, og Herøy.
I Alstahaug har Ap, SV og Frp partivedtak, med noen variasjoner, på at Sandnessjøen skal ha sykehus. Men i forkant av formannskap og påfølgende kommunestyre pågår masse parlamentering.
I flere partier hersker det uklarhet om vertskommunen Alstahaug skal stå opp for kommunens viktigste arbeidsplass – garantisten for livreddende medisinsk tilbud på Helgelandskysten.
Det er ikke mindre enn utrolig at dette overhodet skal være et diskusjonstema.
Snakker man med politikerne er det ikke måte på bekymring, men det er åpenbart kjempevanskelig å si dette i form av et klart og tydelig høringssvar.
Vi er av den oppfatning at i politikken vil det alltid lønne seg å si hva man faktisk mener.
Det verserer en forestilling om at denne høringsrunden ikke handler om lokalisering, og at spørsmålet vil komme opp «senere».
De som hevder dette må vært bortreist på dagen da ressursgruppa presenterte sitt forslag 3. desember. «Ett sykehus, Mo i Rana», var anbefalingen. Er man uenig i dette forslaget, må man jo presentere et alternativ.
Ressursgruppas eget alternativ til Mo i Rana er Sandnessjøen. Men dette får ikke politikerne i «de 12» lov til å ha egne meninger om, ifølge Vefsn-ordfører Jann Arne Løvdahl.
Holder timeplanen skal struktursaken bankes gjennom de styrende organer i Helgelandssykehuset i løpet av våren. Det kommer ikke, så langt vi kan se, noen ny mulighet for lokalpolitikerne til å si det folket de skal representere faktisk mener.
Det siste er et viktig poeng, siden politikerne synes å være i utakt med sine velgere – i alle fall hvis vi legger underskriftsaksjonen for sykehus i Sandnessjøen til grunn.
Situasjonen er bare merkelig, og ikke troverdig.